Vekst og trivsel

Nå er de nye killingene våre snart blitt fire dager gamle, og endelig, i dag godtok mora dem. Fram til nå har vi måttet binde henne fast seks ganger for dag, for at de skulle få i seg den melka de trenger. Hver fjerde time har vi vært i geitefjøset for å sørge for mat til de små, både dag og natt. Det har gått bra, men tror det kunne ha blitt veldig slitsomt, dersom vi måtte holdt på slik i tre måneder. Nå får de suge melk så mye de vil, og de både vokser og trives. Snehvit, mora, er ikke redd dem lenger, mer nysgjerrig.

Vi har gitt killingene navn også: Geitekillingen heter Snefrid og geitebukken heter Sting. Her er noen bilder som viser idyllen mellom mor og barn.

 Her er Snefrid...

 ...og her er Sting.

 Pellé, far til killingene, følger nysgjerrig med.

Nyttårskillinger

Det nye året ble innledet med kjeing her på Hjellup. Snehvit fødte to fine killinger i dag morges: en geitekilling og en bukkekilling. Det er hennes førstefødte, og hun viser ingen interesse for å ta seg av sine små. Det bekymrer... Vanligvis vil geitene slikke killingene rene med en gang de er født. Snehvit var redd sine killinger, og ville ikke en gang lukte på dem. Det skaper litt ekstra problemer for oss. Vi må sørge for at de små får i seg nok råmelk fra moren det første døgnet. For å få det til, er vi nødt til å binde henne fast, og passe på så hun ikke tramper på sine små. Håper vi klarer å berge dem, og at mora tar til fornuft etter hvert...

Her er de to nyfødte. Er de ikke nydelige? Geitekillingen er den mørkeste. Vi har ikke gitt dem noe navn ennå, men det må jo bli et eller annet med S som forbokstav. Vi tar gjerne imot forslag.