Baltus vokser

Baltus, valpen vår, vokser og trives. Han er veldig tillitsfull og så utrolig søt! Det går vel ikke an å bli søtere. Han sjarmerer oss fullstendig i senk. Etter at vi mistet Mira, den gamleste hunden vår, er det godt for Bella på to å ha selskap av Baltus. De to går veldig godt sammen, og har mye selskap i hverandre.

Sending av kje

I går var det på tide å sende årets bukkekje til slakting. Sju stykker var det til sammen. De var store og fine, etter en lang beitesesong ute. De fikk ikke så langt liv, men de har ihvertfall hatt det godt. Kjøttet får vi i retur. Noe blir solgt lokalt, og resten beholder vi selv. Skinnene blir sendt til garving, så dem får vi i retur en gang utpå våren.

Mira tar farvel

Vår kjære, gamle, gode Mira trakk sitt siste pust i dag. Hun hadde blitt mye tynnere de siste ukene, og i går kveld var det tydelig at det var noe som plaget henne. Hun vandret hvileløst omkring, pep og bjeffet, og var svært urolig. I morges reiste Ola til dyrlegen med henne. Det var dessverre ingenting å gjøre, så hun ble avlivet. Det kjennes litt tomt etter henne. Hun ble 14 og 1/2 år. Det er jo en fin alder for en hund, men rart allikevel. Vi kommer nok til å savne den flotte, stae, trofaste første dachsen vi anskaffet.

Her er hun, en fin gammel dame! Bildet ble tatt for ca. to år siden.

Og endelig var det geitenes tur

Ja, endelig i dag fikk geitene komme inn for vinteren. Det var hvitt på bakken her på Hjellup i dag morges, og da syntes vi det var på tide å sette dem inn. De var nok ganske enige selv også, og virket svært så fornøyd med å få tak over hodet og tørr halm å ligge i. En lang og fin beitesesong er over.

Godt å komme inn til tørre liggeplasser og ferdig servert mat!

 Så nysgjerrige!