Ny bukk

I går reiste vi til Røros for å hente en ny boerbukk til gården. Nå er det tid for å starte parring slik at det blir killinger til våren, og da trengte vi litt friskt blod inn i flokken. Herman er en flott kar som sikkert klarer jobben bra. Han virket fornøyd da han ble presentert for damene sine i sitt nye hjem. Nå begynner høsten å bli på hell, og da er det godt for dyra å ha en varm og tørr fjøs å komme inn i.

Og så var det geitene sin tur

I dag, endelig, kunne vi ha ut geitene på sommerbeite. Litt sent i år på grunn av ei geit som drøyde veldig lenge med å kjee. I tillegg har det vært forholdsvis kaldt i været og vi har hatt det litt for travelt. Men nå er de altså kommet ut, tydelig fornøyde med å kunne spise grønt gress igjen.

Kuslipp

Lørdag 20. mai var det kuslipp på Hjellup. Selv om været var ganske grått, så det absolutt ut som om kyrne var fornløyde med å komme ut på grønne  beitemarker. De store dyrene hoppet og sprang og var i det hele tatt ganske så lykkelige over at sommersesongen endelig har startet. Da kvelden kom måtte de riktignok inn til melking, men det var det ingen som protesterte på. 

Bukkeslipp

I dag fikk de to voksne bukkene våre komme ut på sommerbeite. De var litt skeptiske til alt det nye i starten, men begynte fort å ta for seg av det de fant av grønt. Det er godt for både folk og dyr med vår og sommer, være ute i naturen og nyte litt sol og varme. Været i dag lover også godt for fortsettelsen.

Ku-manikyr

I dag skal kyrne få klauvene stelt før de skal ut på beite. Det er fast prosedyre på denne tiden av året, og med flinke folk og riktig utstyr går det jo som en lek. Det virker som om både folk og dyr er fornøyd med årets manikyr.

Steffi går villige inn i klauvboksen for manikyr.

Og så er vi igang. Kua henger godt og virker rolig mens klauvskjæreren holder på.

Gråpus har fått kattunger

Gråpus har fått årets første kull med kattunger. Vi fant dem i ei hule i høyet på låven i går, men de er nok allerede en uke gamle. Fire stykker ble det denne gangen, og to av dem er skipskatter. Her er de første bildene vi tok av dem. Så søte!

Årets kjeing igang, 2017

I går ble årets første kje født her på Hjellup. Det var Anna som var først ute i år, og hun fikk trillinger: to geitekje og et bukkekje. Vi har selvfølgelig gitt dem navn allerede. Den ene geita heter Alma, etter sin bestemor som døde for oss i fjor vår. Den andre heter Anis. Bukken har fått navnet Amandus. Det ser ut til å gå bra med dem, alle tre, men Anna har litt lite melk så vi må nok spe på med litt flaskemelk for å sikre at alle får nok mat. Anna er ellers ei flink mor som passer veldig godt på sine søte, små. Her er et bilde tatt av idyllen i bingen, bare timer etter fødselen.

Vinter eller vår?

Tiden går fort, og nå er det allerede blitt januar 2017. Siden siste oppdatering har det skjedd en god del. I fjøset har alle kyrne kalvet. Vi har ordnet oss med konsentrert kalving, slik at all kalvingen foregår på høsten, fra midten av august og utover. På den måten kan vi ha litt sommerferie før kalvingene starter opp, i og med at kyrne skal sines opp og ha noen måneder fri for melking. Det er godt for både folk og dyr.

Og nå er vi altså allerede kommet til januar. Så langt har dette vært en mild høst og vinter. Det kom litt snø i jula og etter jul, men den er regnet bort. Det er mildt ute, og det kan nesten ligne på vår. Forrige helg, den 21. januar fant jeg faktisk årets første blåveis, tro det eller ei! Dette er nesten to måneder før normalen. Regner med at det er en som har tatt feil av årstiden. Men når man ser seg rundt på gården her nede ved Trondheimsfjorden, er det grønt på jordene og krokusen spirer i hagen. Ikke så rart da, at man kan bli litt forvirret. Litt tidlig allikevel, å glede seg over våren, kanskje. Ferbruar er jo vanligvis en ordentlig vintermåned. Rart er det, uansett.

Nye hjem til valpene

Årets to søte valper har nå reist til sine nye hjem. Det skjedde i helga. De vokste så fort, og plutselig var det på tide å levere dem fra seg. Vi tror at vi har funnet hjem der de vil få det godt, og ønsker de nybakte hundeeierne lykke til videre! Her er noen av de siste bildene vi tok av valpene, før de reiste fra oss. To ordentlige sjarmtroll!

Slektstreff og låvefest

Den siste helga i juli arrangerte vi slektstreff på Hjellup. Opplegget var enkelt, og låven ble gjort om til festlokale for anledningen. Både fredag og lørdag kveld var vi samlet der til bespisning og hyggelig samvær. For å få dette til, brukte vi to uker på å rydde og gjøre rent på låven før slektstreffet. Men resultatet ble bra, og det så ut som om gjestene hygget seg og var fornøyde.

Her begynner lokalene å ta form. I forgrunnen vises serveringsbordet.

Kaffebaren bestod av en gammel kjøkkenbenk.

Jordens grøde i drivhuset

Olas far er utdannet gartner, og han har fortsatt grønne fingre, til tross for sine snart  85 år. Det er han som står for dyrking av tomater og agurk i det lille drivhuset i hagen vår. Det er ikke noe å si på avlingen i år. De første bildene nedenfor viser tomatklasene før de var begynt å bli røde. Nå har vi begynt å høste røde, deilige tomater. Den første avlingen vises på bildet lenger ned. Ingenting smaker vel så godt som hjemmedyrkede, saftige tomater fra egen hage! Agurker fra drivhuset har vi spist en stund nå, og de smaker jo helt nydelig.

Kattunger og hundevalper

Kattungene til Gråpus har vokst seg ganske store nå, og det er ikke lenge til de skal reise fra oss til sine nye hjem. Vi har allerede bestilling på to av dem,  så vi regner med at vi finner gode hjem til de to siste også ganske snart. De er så søte, alle fire, og noen ordentlig lekne sjarmtroll. Katter er fantastiske dyr!

Bella, hunden vår, fikk ganske overraskende, to valper forrige helg. Hun hadde besøk av en hanhund av rasen tibetansk spaniel i den tida da hun hadde løpetid, men vi registrerte ingen parring, og tenkte ikke noe mere på det, helt til vi oppdaget at Bella hadde begynt å legge på seg. Hun hadde også begynt å få jur. Først trodde vi at det var innbilt svangerskap, men da vi kjente liv inni magen hennes, skjønte vi at de to hundene hadde greid å lure oss. Forrige lørdag fødte hun altså to søte, små nurk.

Her er noen bilder både av kattungene våre og av de to ganske ferske valpene til Bella.

Geiter på beite

Våren er her for fullt, og på Hjellup har boergeitene allerede gått ute på beite i noen uker. Det er godt å sa hvordan de koser seg når sola skinner. Når årets kje får oppleve grønt gress for første gang, og kan springe fritt, da koser både folk og dyr seg!

Allikevel har ikke alt gått som planlagt, dessverre. Noen dager etter beiteslipp fant vi den eldste av geitene våre, Alma, liggende i kramper. På tross av iherdig innsats av både dyrlege og oss, greide vi ikke å berge henne. Hun døde fra firlingene sine, og vi var veldig spente på hvordan de skulle klare seg. Vi startet opp med å gi dem melk fra flaske igjen(etter å ha avsluttet ved beiteslipp). Heldigvis var de vant til flaske fra før, og tre av dem vil fortsatt gjerne ha melk fra flaske. De første dagene ropte de en del på mora si, men nå går det bedre.

Inne i fjøset gikk Alma og kjeene hennes i en binge sammen med Almas datter Anna, og nå ser det ut som om hun har tatt på seg fostermorsrollen. Firlingene får ligge sammen med henne og kjeene hennes, og når de roper, svarer hun dem. Så langt har det gått bedre enn vi kunne forvente. Vi krysser fingrene for at det fortsetter sånn.

Her er Alma med firlingene sine, da de var helt nyfødte.

Godt å komme ut til grønt gress!

Vårens kattunger født

Så har Graåpus fått sitt første kull med kattunger. De ble født for ca. en uke siden. Vi oppdaget at hun holdt til under forbrettet i geitefjøset, og at magen hadde krympet, og da skjønte vi det. Hun hadde født kattungene under det oppbygde forbrettet! Ikke enkelt å få dem fram derfra. Først måtte vi finne ut hvor de lå. Vi brukte et kamera med forlenger + lommelykt for å lete etter dem i sprekkene på sidene av forbrettet. Vi var i ferd med å gi opp, da vi endelig så noe loddent. Og der lå hun: Gråpus med sine fire søte små. Så var det bare å brekke opp gulvet på forbrettet, og hente dem ut. Alt gikk heldigvis bra, og både kattungene og Gråpus er nå trygt på plass i katteeska si.

Her, under forbrettet, fant vi Gråpus og kattungene hennes til slutt.

 Så var det bare å begynne å brekke opp gulvet...

Og der kom det noe loddent til syne.

 Her ligger kattemor og ungene hennes lunt og godt under forbrettet.

 Og så var det flytting til en mer egnet plass.

 Kattungene på plass i katteeska.

 Og endelig er alle samlet i sitt nye hjem. Mor likte nok ikke innblandingen vår, og synes hun hadde funnet en fin plass til ungene sine, men vi regner med at trivselen kommer seg.

Aktiv påske i geitefjøset

Det har vært en aktiv påske i geitefjøset i år. Det startet med årets første kjeing fredag før påske, og så gikk det slag i slag, med kjeing nesten hver dag i påska. Vi hadde satt på 9 geiter, og nå har åtte av disse født sine søte små. Så langt har det blitt 20 kje: 8 geitekje og 12 bukkekje, og alle er friske og raske . Men det krever jo selvfølgelig også en del ekstra av oss, spesielt siden vi har fått to firlingpar, og da blir det vanskelig for mor å produsere nok melk. Så vi springer en del imellom med flasker. Da er det jo ekstra trivelig å få litt hjelp i fjøset. Barnebarnet var på besøk hos oss i påska, og han stilte villig opp som flaskemater :-)

Firlinger

I går kveld da vi gikk kveldsrunden i geitefjøset, så vi at Alma, den gamleste geita vår var i ferd med å føde. Vi trengte ikke å vente lenge før det første kjeet var født. Det var et veldig lite bukkekje, og jeg sa til mannen min at det kunne tyde på trillinger. Alma har nemmelig fått noen sett trillinger før også. Kort tid etter kom det andre kjeet; et geitekje, og så et tredje geitekje. Alle var veldig små. Vi var litt sammen med geita for å se hvordan de nyfødte klarte seg, og sannelig, der legger hun seg ned igjen og presser ut enda et lite geitekje. Fire stykker tilsammen! 

Dette har vi ikke opplevd før, så vi ble både opprømt og bekymret på samme tid. Hvordan skulle dette gå? Ville vi greie å berge alle fire? Et av kjeene så veldig svakt ut, og lå bare helt slapt uten i det hele tatt å prløve å reise seg. Det var også minst, så vi tenkte at her er det bare råmelk som gjelder. Vi greide ikke å få det til å suge da, så vi ble enige om å gå tilbake om en times tid og prøve igjen. Vi tok med oss litt råmelk fra ku (frosset ned) på flaske som backup-løsning. Vi greide faktisk å få den lille til å suge i seg noen dråper råmelk fra mor denne gangen. I tillegg fikk han noen dråper fra flaska. Så var det bare å legge seg til å sove et par timer, før vi sto opp og prøvde igjen. Denne gangen så det mer lovende ut. Kjeet var mer våken nå, og fikk til å suge litt melk hos mor. Vi passet selvfølgelig på at de andre tre også fikk i seg de livsviktige dråpene råmelk, men disse tre så ut til å klare seg bedre. De gikk (mer eller mindre) på fire bein, og letet aktivt etter mat.

Da vi kom i fjøset igjen tidlig i dag morges (ca 2,5 timer etter forrige foring), var det svake bukkekjeet kommet seg betydelig. Råmelka hadde tydeligvis gjort underverker. Det sugde godt fra mora når det ble holdt fram, og greide faktisk å stå på beina et lite øyeblikk. Vi krysser fingrene og håper på at dette går bra videre. 

Påskekjeing

Årets kjeing har begynt, og som beregnet  ble de første to kjeene født den første dagen av påskeferien. Det var Cecil som var først ute i år; ei gammel og erfaren geit som tar rollen som mor på alvor. Hun fikk et geitekje og et bukkekje, og de har fått navnene Celia og Cedric. Selv om vi har vært med på dette eventyret noen ganger før, er det like fantastisk for hver gang. De skjønne, små miraklene er så herlige at det er nesten vanskelig å rive seg løs fra dem. Så vi tilbringer en del timer i geitefjøset for tida...

Her er Cecil i ferd med å slikke en av sine nyfødte ren.

. 

Stille i huset

I dag reiste den siste valpen vår til sitt nye hjem. Det merkes at det ble litt stille og rart i huset nå, uten valpene. Bella tar det fint foreløpig, men hun skjønte nok veldig godt hva som skulle skje da lille "Baltus" ble hentet. Det har vært en fantastisk opplevelse å ha valper i huset. Bella har vært utrolig flink som mor, og vi har koset oss masse med det søte, små valpene. Vi ønsker valpene lykke til, og håper og tror at de blir tatt godt vare på i sine nye hjem.

En siste, liten lur, før henting.

 Vakre, lille "Baltus" reiste til sitt nye hjem i dag.

 Snille, forstandige Bella-mor skal heldigvis fortsatt være hos oss.

Edward, barnebarnet vårt, synes nok at det var artig å kose med valpene. Her har han både Baltus og Bella på fanget.