...og så et lite bukkekje

I natt fødte Beate et stort fint bukkekje. Vi oppdaget det på skjermen vi har på soverommet da vi våknet kl. 5.30. Da hadde det nok gått noen timer, og kjeet var allerede oppe og i full gang med å få i seg verdifulle dråper råmelk. Vi veide det i formiddag, og det var hele 5,5 kilo. Ikke verst! Både Cecil og Beathe ble bedekt av Abraham jr. Han var jo ganske ung da paringen foregikk, og vi lurer på om det kan være årsaken til at begge geitene bare hadde et kje hver. Han har gått sammen med tre geiter til, så da blir det spennende å se hvor mange de får. Her er ihvertfall Beate med kjeet sitt.

Stort, fint geitkje

Sent i går kveld fødte Cecil et stort, fint geitkje. Vi oppdaget det da vi satt og så på TV, og slo over på geitfjøset i reklamepausen. Der var det noe som beveget seg i bingen hennes. Fødselen var akkurat skjedd, og ei svært stolt mor stod og slikket kjeet sitt da vi kom i fjøset. I dag morges veide vi kjeet. Det var hele 5 kilo! Alt står bra til med både mor og barn. Far til kjeet er Abraham jr, en av våre egne bukkekje fra i fjor.

To søte små mirakler

I dag fikk den eldste av geitene våre to geitekillinger. Vi forventet at hun skulle føde i formiddag, men da det drøyde ut, tok vi oss en tur. Vel hjemme igjen i kveld, hadde hun født to søte geitekillinger, en fullfarget og en foredlet. Vi har ingen fullfargede geiter fra før, så det var jo ekstra artig. Petra, killingenes mor, er ei fantastisk flink mor, så de søte små hadde fått godt stell. Alt vel!

Her er de to. Den fullfargede får navnet Peggy, mens den foredlede heter Pia. Er de ikke søte?

På fjøsbesøk

Vi har lenge snakket om å gjøre forbedringer i kufjøset her på Hjellup. Det ble bygd tidlig på 70-tallet, og vi ønsker å gjøre det mer lettdrevet. Slik det er nå, melkes alle kyrne våre på bås. Vi har lest litt om ete-liggebåser, og synes det virket som en interessant løsning. Vi mener det skulle gå an å få til i det eksisterende fjøset, uten for mye kostnader til tilbygg.

I går var vi på omvisning i to fjøs for å se på mulige løsninger. I det første fjøset var det en form for løsdrift, der kyrne gikk fritt mellom det gamle fjøset og et tilbygg. I det gamle fjøset foregikk foringen, og tilbygget var et kaldfjøs som fungerte som liggeareal. Her gikk kyrne på talle. De ble melket i en melkestall, og hadde mulighet til å gå ut og lufte seg hele året. Fjøset hadde treinnredning, noe vi likte veldig godt. Her er noen bilder fra det første fjøset.

Her er gamlefjøset med ete-areal. Kyrne står til venstre og kalver/ungdyr til høyre. 

 Bonden forklarer og de besøkende lytter interessert.

 Ola studerer melkestall-løsningen.

 Liggearealet til kyrne.

 Kyrne tok seg gjerne en tur ut da døra kom opp, selv om det ikke var noe grønt gress å se.

I det neste fjøset vi fikk omvisning, var det gamle fjøset ombygd til ete-liggebåser. Her hadde de i tillegg melkerobot. Kyrne kunne gå fritt omkring i fjøset, og foret ble gitt på et forbrett med ete-liggebåser på hver side. Båsene var forholdsvis korte, slik at skitt og urin kom ut i renna bak båsene. Der var det en automatisk skrape som gikk en gang pr time. Denne løsningen hadde sikkert gått an hos oss, uten for mye omgjøring. Her er noen bilder fra det andre fjøset vi besøkte.

Dette er kalveavdelingen.

 Her står og ligger kyrne i båsene sine, på hver side av forbrettet.

 Bak ete-liggebåsene var det god plass til å gå. Kyrn er løse, og vandrer fritt omkring.

Ja, det var veldig interessant å se ulike måter å drive på. Vi har ikke landet på vår egen løsning ennå, men har fått litt mer å tenke på. Så får vi se...

Vekst og trivsel

Nå er de nye killingene våre snart blitt fire dager gamle, og endelig, i dag godtok mora dem. Fram til nå har vi måttet binde henne fast seks ganger for dag, for at de skulle få i seg den melka de trenger. Hver fjerde time har vi vært i geitefjøset for å sørge for mat til de små, både dag og natt. Det har gått bra, men tror det kunne ha blitt veldig slitsomt, dersom vi måtte holdt på slik i tre måneder. Nå får de suge melk så mye de vil, og de både vokser og trives. Snehvit, mora, er ikke redd dem lenger, mer nysgjerrig.

Vi har gitt killingene navn også: Geitekillingen heter Snefrid og geitebukken heter Sting. Her er noen bilder som viser idyllen mellom mor og barn.

 Her er Snefrid...

 ...og her er Sting.

 Pellé, far til killingene, følger nysgjerrig med.

Nyttårskillinger

Det nye året ble innledet med kjeing her på Hjellup. Snehvit fødte to fine killinger i dag morges: en geitekilling og en bukkekilling. Det er hennes førstefødte, og hun viser ingen interesse for å ta seg av sine små. Det bekymrer... Vanligvis vil geitene slikke killingene rene med en gang de er født. Snehvit var redd sine killinger, og ville ikke en gang lukte på dem. Det skaper litt ekstra problemer for oss. Vi må sørge for at de små får i seg nok råmelk fra moren det første døgnet. For å få det til, er vi nødt til å binde henne fast, og passe på så hun ikke tramper på sine små. Håper vi klarer å berge dem, og at mora tar til fornuft etter hvert...

Her er de to nyfødte. Er de ikke nydelige? Geitekillingen er den mørkeste. Vi har ikke gitt dem noe navn ennå, men det må jo bli et eller annet med S som forbokstav. Vi tar gjerne imot forslag.

Rullsying

På fredag hentet vi kjøttet fra de fire bukkene som ble slaktet, og i går hadde vi rullesyingsdag her på Hjellup. Marits søster var også med. Hun hadde med lammeslakt, og sydde lammerull, mens Marit sydde boergeit(bukk)rull. Det ble åtte boergeitruller(noen små og noen store)  Det bør holde. Nå er rullene lagt i saltlake. Der skal de ligge i tre uker, før vi tar dem opp og koker dem. Så skal de presses, før de er klare til å spise. Det blir nok godt på julebordet.

Her finner du min oppskrift på hjemmelaget lammerull. Fantastisk god! Bare prøv selv!

Avskjed med bukkene

I går var dagen kommer for å sende fire små-bukker til slakt. Det er den tristeste siden ved det å drive gård. Det er aldri artig å sende dyr til slakt, men det må gjøres. Det var fire fine bukker, født i vår, som ble sendt med slaktebilen. Kjøttet tar vi i retur. 

Her er Baltazar, den minste av bukkene...

 ...og her er Linus.

 Det siste måltid inntas, før de skal ut på sin siste reise.

Snø og smak av vinter

De siste dagene har det snødd i Trøndelag, og et snødekke på 15-20 cm har lagt seg på bakken her hos oss på Hjellup. Litt for tidlig å få vinter for oss som fortsatt har en del oppgaver vi skulle ha gjort ute i høst. Vi håper at dette bare er forbigående. Geitene har ihvertfall kommet i hus, og var fornøyd med det. 

Fortsatt utebeite

Høsten er kommet for fullt i Trøndelag, og kyrne er satt inn for sesongen her på Hjellup. Bare kvigene og geitene beiter fortsatt ute. Geitene koser seg med masse nedfallslauv, og har ingen nød ennå. Så lenge snøen lar vente på seg, har de det fint ute. På enkelte dager og netter med kaldt og ufyselig vær, har de vært inne og tørket seg litt. Det setter de pris på. Men de blir også glade for å komme ut igjen etterpå.

Her er Abraham og damene oppstilt for fotografen.