Storm

Godt å vite at alle dyrene er trygt forvart innomhus når stormen Berit raser utenfor. Selv om det bråker, uler og regner rundt veggene er det ihvertfall vindstille og tørt inne. Nå begynner det å lysne her etter ei stormfull natt uten strøm. Så langt ser det ikke ut som om det har vært noen store ødeleggelser på hus eller utstyr. Regner med at været har gjort mer skade ute ved kysten. Vinden har spaknet en del nå, så da håper vi det verste er over.

Siste kvigene inn for vinteren

I går satte vi de siste kvigene inn for vinteren. Det var litt av et sirkus! Vi prøvde også for to dager siden, men det var ei kvige som stakk av for oss. Det ble fort mørkt og tåke, så vi måtte bare gi oss da. For at hun ikke skulle gå ute alene, måtte vi også slippe ut to til.
I går hadde vi forberedt oss godt, men den samme kviga stakk av da også... Etter en del sirkus i regn og sludd, fikk vi til slutt alle inn. Det føles godt å vite at de er inne nå.

Geitene inne

Nå har geitene vært inne noen netter i det nye fjøset vi har ordnet for dem. Fjøset er laget i et redskapshus. Det fungerer bra, og geitene setter pris på å komme inn om natta. Det er fortsatt mildt og fint vær ute, og da får de være ute om dagen og inne om natta. Det gjør ikke noe at vinteren lar vente på seg...

Nydelig høstvær

I dag er det 10. november, og det er nydelig høstvær i Trøndelag. Geitene våre går fortsatt ute på beite. Her er noen bilder tatt av dem i dag.

Høst

Høsten er kommet for alvor her på Hjellup, og trærne står stort sett uten lauv nå. Det er fortsatt mildt og fint ute, og vi har ikke sett noe til frost eller snø ennå. Det er bra, for vi har både kviger og geiter ute på beite, og det er fortsatt nok av grønt gress for dem ute. Geitene har gått i tre forskjellige flokker sammen med hver sine bukker siden september. Tre av geitene har gått for seg selv fordi de er for unge til å parres. Vi går ut ifra at alle geitene har tatt seg kje nå, så da har vi samlet dem i ei stor trø i lag. Det tar 145 - 150 dager fra parring til kjeing. Regner med at de første kjeene kommer i februar allerede. Det blir spennende!

Her er Fia nyssgjerrig på fotografen.

Takk for alt, Walter!

Vi har to små dvergdachser, Mira og Walter... Det vil si vi hadde to, men nå har vi bare en. I dag måtte vi dessverre avlive Walter. Han har vært tufs i noen dager. I går hadde jeg den lokale dyrlegen hit for å se på ham. Hun anbefalte oss å kontakte veterinærvakta i Trondheim for å få tatt røntgen av ham. Jeg reiste til Trondheim i dag morges. Det viste seg at Walter hadde en svulst på størrelse med et barnehode i buken. Veterinæren var villig til å prøve å operere, men trodde ikke sjansene hans var så store... Hun anbefalte meg derfor å gjøre slutt på lidelsene hans. Sånn ble det altså. Dette er nok det vanskeligste med å ha dyr.
Snille, gode Walter har vært en del av familien vår i over 10 år. Det er rart at han ikke er her mer... Takk for alt, kjære Walter!

Staselig kar

Her er Ramadeus - en av bukkene våre. Han er virkelig en staselig kar, med store, flotte horn! Helt ufarlig og veldig snill, selv om hornene kan se fryktinngytende ut.

Kalving

Så har kviga kalvet. Det skjedde i dag morges, sånn i 9-tida. Hun greide seg helt uten hjelp, mens vi var inne og spiste frokost. Da vi kom ut for å se til henne, hadde kalven allerede kommet. Det ble en stor, fin oksekalv. Han var snar til å reise seg opp på beina: En ordentlig liten tøffing! Her er han, bare en halv time gammel, og fortsatt våt.

To kviger inn fra beite

I går oppdaget vi at ei av kvigene som går ute på beite, har begynt å bu seg til kalving. Egentlig trodde vi hun skulle kalve i desember, men vi ha visst blitt lurt... Så da var det bare å ta henne inn fra beite for denne sesongen. Kyr er flokkdyr, så det var ikke bare enkelt å skille henne fra de andre hun har beitet sammen med hele sommeren. Vi bestemte oss derfor for å ta med oss to kviger inn.

Den andre kviga skal sendes til slakt ganske snart fordi hun ikke tar seg kalv. Hun er tvilling med en okse, og da er det ikke så uvanlig at indre kjønnsorganer mangler. Da er det dessverre ingen framtid for henne på gården. Sånn er livet for produksjonsdyr.

Det gikk ganske greit å skille de to kvigene fra resten av flokken. De gikk selv hjem til fjøset langs veien, og alt gikk rolig for seg. Med god hjelp fra Olas foreldre, greide vi å få dem inn uten dramatikk. Kjempefornøyd!

Her er Thylda, tvillingen...

  ...og her er Doris som snart skal kalve.

 Fine kviger, begge to.

Skjul for høstværet

Høsten er kommet for fullt. Når det regner og blåser, er det godt å ha et skjul å gå inn i. Her står Beate og Cecil og vokter inngangen. Ikke alle får slippe inn.