Beiting, før og etter

Nå har bukkeflokken vår gått noen uker på det nye beitet sitt, og de har virkelig gjort rent bor. Bildene under viser hvordan beitet så ut i utgangspunktet, og etter beiting. Litt av en forandring! Det er visst på tide å flytte beite igjen.

Lille Linus klatrer gjerne ut på greinene for å få med seg et ekstra løv.

Frodig beite

Denne sommeren har vært særdeles fuktig her på Hjellup. Det er selvfølgelig synd med mye regn og lite varme, når sommeren her oppi nord er så kort. Vi kunne gjerne ønske oss litt mer sol og varme, og fortsatt er sjansen tilstede, for august kan ofte være en fin sommermåned i Trøndelag. Velger man å se positivt på det, gjør regnet at beitene blir ekstra frodige. Det betyr nok av mat til både kyr og geiter.

Et nyttig husdyr...

På denne tida av året samler det seg gjerne mye fluer i og rundt fjøset. De er til plage for både folk og dyr. Da er edderkoppen et svært nyttig husdyr. En edderkopp spiser faktisk store mengder fluer og insekter. Ifølge Wikipedia spiser de 38 millioner smådyr pr dekar på et år. Når man tenker på det, er det kanskje lurt å la edderkoppen få leve. Den gjør jo virkelig nytte for seg!

Her er et vakkert eksemplar fra melkerommet i fjøset.

I traktoren til bestefar

Barnebarnet vårt, Edward, er ofte på besøk her på Hjellup. Det er stor stas både for ham og oss. Han er ett og et halv år gammel, og har stor sans for dyra og gården. Men det er ekstra stas å få være med i traktoren til bestefar. Da koser han seg, og stråler som ei sol. Traktor er et ord han lærte ganske tidlig.

Vannliljene blomstrer

Sommeren er her for fullt, også i hagen på Hjellup. De første vannliljene har begynt å blomstre i dammen i hagen: Nydelige, hvite blomster. Hver blomst står ikke så lenge, kanskje et døgn eller to, men heldigvis er det mange knopper. Det lover fin blomstring framover ei tid.

Vi hentet vannliljeplantene(eller nøkkeroser er vel det rette navnet) i et myrvann (Hustjønna) i nærheten av setra vår for seks år siden. De var ganske små og puslete da, og vi var usikre på om de ville komme seg. Nå har plantene vokst seg store og kraftige. Det må vel bety at de trives i dammen vår.

Her er noen av årets første eksemplar.

Avvenning

I går flyttet vi de siste killingene fra mordyra. Bukkekillingene er allerede flyttet for lenge siden, så nå var det geitekillingene sin tur. På høy tid! Noen av dem er faktisk blitt 5 måneder, mens de yngste bare så vidt er 3-. Mordyrene trenger å sines opp, slik at de får legge litt på seg og gjøre seg godt av maten selv. Om noen måneder skal de jo pares igjen.

De seks geitekillingene som ble flyttet, har fått et eget skjul å bo i. Det ble inspisert grundig. Ellers gikk flyttingen uten dramatikk, og både mordyr og kje så ut til å ta det fint.

Nye beitemarker

Boergeitene våre er fantastisk gode beiteryddere. Vi har delt dem i tre flokker foreløpig, og en av flokkene flyttet vi over til nytt beite i dag. På det gamle beitet hadde de gjort "rent bord". De spiser det meste av det de finner, og tar til og med barken på trærne. Akkurat hva vi trenger på plasser der løvskogen holder på å ta overhånd! Den vesle flokken som har gått på dette beitet består av åtte dyr, med smått og stort.

Det nye beitet trenger opprensking. Vi regner med at det ser ganske annerledes ut etter at geitene har gått der noen uker. Her er de i full gang.

Som kua i den grønne enga...

Overskriften er et uttrykk som brukes for å illustrere at vi har det bra og trives. Men bokstavelig talt ser det jo faktisk ut som om kyrne koser seg når været er bra, og de får være være ute og beite. Ikke for det, de vil gjerne inn i fjøset når tiden for melking nærmer seg. Hvis vi ikke er på plass til rett tid, står de og "roper" etter oss. De vil inn på båsen sin, og vil helst ha maten servert der. På gråværsdager og i regnvær kvier de seg for å gå ut. Da vil de nok helst være inne i fjøset. Men på fine dager, koser de seg altså som "kua i den grønne enga", selv om de gjerne synes gresset er grønnere og på andre siden av gjerdet...

Kattungene får nye hjem

I går reiste to av kattungene våre til sine nye hjem. Det så ut som om de nye eierne tok vel imot dem, så vi tror og håper de får det godt der. Nå har vi bare en kattunge igjen. Den ble nok litt ensom når de to andre dro, men snart reiser den og. Her er to av de tre søte nøstene.

St.Hans-bryllup

Denne helga har vi feiret St.Hans-bryllup: en nevø av Marit giftet seg. Bryllupet ble først feiret på tradisjonelt vis, med middag og kaffe, men etterpå var hele selskapet bedt til St.Hansfeiring i fjæra på Hjellup. Med nydelig, varmt og fint vær, ble dette en ekstra trivelig St.Hansfeiring. Minst 50 mennesker møtte opp.