Besøk i fiskedammen...

Vi har en liten fiskedam i hagen. I dag oppdaget vi at vi har hatt besøk der. Det var ingen fisker igjen! Ola var der i går, og da så han ikke noe unormalt. Vi hadde 17 fisker tilsammen med smått og stort. De to eldste har Marit overtatt etter forleldrene. De var nok over 5 år. Trist, veldig trist! Det rare er at det er snø på bakken, men ingen spor å se etter dyr. Det mest sannsynlige er da å tenke at tyven må ha kommet fra luften. Vi observerte ei ørn som svevde over gården i dag morges. Kan det være den, tro? Her er noen bilder fra dammen, tatt for noen år siden.

Nordnorsk julesalme.mov

Nydelig julesalme av Trygve Hoff.

Ny ovn til jul

På Hjellup er juleforberedelsene godt i gang. I tillegg til alt det som vi vanligvis gjør før jul, har vi i år installert en "ny" etasjeovn på finstua. Ovnen fant vi på www.finn.no, og vi var begge enige om at den ville passe perfekt i stua. Nå er den på plass. Dvs. ikke helt slik vi hadde tenkt... Vi har ikke koblet inn etasjene ennå fordi det ble litt mye arbeid å lage nytt uttak i den gamle teglsteinspipa før jul. Ovnen er ihvertfall på plass, og den både varmer og pynter opp i den gamle finstua vår. Legg merke til dekoren: Bukkene bruse. Det passet jo perfekt!

Ferdig!

I dag ble resten av poteten tatt opp. Selv om det ble alt for sent, så ble det hvertfall gjort, og nå er alt i hus. Så kan bare snøen komme...

Potetopptaking

I dag er det 1. desember og vi har tatt opp poteter! Slå den! Tror nok aldri at vi har vært så sene før, men uheldige omstendigheter med vær og utstyr har gjort at vi ikke har fått det til før. Heldigvis er det fortsatt mildt og fint, og potetene ser ikke ut til å ha tatt noen skade av å ligge i jorda så lenge. Det var riktignok litt bløtt, så det satt mye jord på potetene, men ellers gikk det greit. Ble ikke helt ferdig fordi dagslyset varte så kort. Vi håper på flere dager med oppholdsvær, så vi får tatt opp resten også...

Klar til å starte opptakinga så fort dagslyset tillot det.

Hvor ble det av sjåføren?

Potetene har holdt seg bra til tross for sen høsting.

Sjølingan er fortsatt med, selv om Olas far har rundet de 80.

Storm

Godt å vite at alle dyrene er trygt forvart innomhus når stormen Berit raser utenfor. Selv om det bråker, uler og regner rundt veggene er det ihvertfall vindstille og tørt inne. Nå begynner det å lysne her etter ei stormfull natt uten strøm. Så langt ser det ikke ut som om det har vært noen store ødeleggelser på hus eller utstyr. Regner med at været har gjort mer skade ute ved kysten. Vinden har spaknet en del nå, så da håper vi det verste er over.

Siste kvigene inn for vinteren

I går satte vi de siste kvigene inn for vinteren. Det var litt av et sirkus! Vi prøvde også for to dager siden, men det var ei kvige som stakk av for oss. Det ble fort mørkt og tåke, så vi måtte bare gi oss da. For at hun ikke skulle gå ute alene, måtte vi også slippe ut to til.
I går hadde vi forberedt oss godt, men den samme kviga stakk av da også... Etter en del sirkus i regn og sludd, fikk vi til slutt alle inn. Det føles godt å vite at de er inne nå.

Geitene inne

Nå har geitene vært inne noen netter i det nye fjøset vi har ordnet for dem. Fjøset er laget i et redskapshus. Det fungerer bra, og geitene setter pris på å komme inn om natta. Det er fortsatt mildt og fint vær ute, og da får de være ute om dagen og inne om natta. Det gjør ikke noe at vinteren lar vente på seg...

Nydelig høstvær

I dag er det 10. november, og det er nydelig høstvær i Trøndelag. Geitene våre går fortsatt ute på beite. Her er noen bilder tatt av dem i dag.

Høst

Høsten er kommet for alvor her på Hjellup, og trærne står stort sett uten lauv nå. Det er fortsatt mildt og fint ute, og vi har ikke sett noe til frost eller snø ennå. Det er bra, for vi har både kviger og geiter ute på beite, og det er fortsatt nok av grønt gress for dem ute. Geitene har gått i tre forskjellige flokker sammen med hver sine bukker siden september. Tre av geitene har gått for seg selv fordi de er for unge til å parres. Vi går ut ifra at alle geitene har tatt seg kje nå, så da har vi samlet dem i ei stor trø i lag. Det tar 145 - 150 dager fra parring til kjeing. Regner med at de første kjeene kommer i februar allerede. Det blir spennende!

Her er Fia nyssgjerrig på fotografen.

Takk for alt, Walter!

Vi har to små dvergdachser, Mira og Walter... Det vil si vi hadde to, men nå har vi bare en. I dag måtte vi dessverre avlive Walter. Han har vært tufs i noen dager. I går hadde jeg den lokale dyrlegen hit for å se på ham. Hun anbefalte oss å kontakte veterinærvakta i Trondheim for å få tatt røntgen av ham. Jeg reiste til Trondheim i dag morges. Det viste seg at Walter hadde en svulst på størrelse med et barnehode i buken. Veterinæren var villig til å prøve å operere, men trodde ikke sjansene hans var så store... Hun anbefalte meg derfor å gjøre slutt på lidelsene hans. Sånn ble det altså. Dette er nok det vanskeligste med å ha dyr.
Snille, gode Walter har vært en del av familien vår i over 10 år. Det er rart at han ikke er her mer... Takk for alt, kjære Walter!

Staselig kar

Her er Ramadeus - en av bukkene våre. Han er virkelig en staselig kar, med store, flotte horn! Helt ufarlig og veldig snill, selv om hornene kan se fryktinngytende ut.

Kalving

Så har kviga kalvet. Det skjedde i dag morges, sånn i 9-tida. Hun greide seg helt uten hjelp, mens vi var inne og spiste frokost. Da vi kom ut for å se til henne, hadde kalven allerede kommet. Det ble en stor, fin oksekalv. Han var snar til å reise seg opp på beina: En ordentlig liten tøffing! Her er han, bare en halv time gammel, og fortsatt våt.

To kviger inn fra beite

I går oppdaget vi at ei av kvigene som går ute på beite, har begynt å bu seg til kalving. Egentlig trodde vi hun skulle kalve i desember, men vi ha visst blitt lurt... Så da var det bare å ta henne inn fra beite for denne sesongen. Kyr er flokkdyr, så det var ikke bare enkelt å skille henne fra de andre hun har beitet sammen med hele sommeren. Vi bestemte oss derfor for å ta med oss to kviger inn.

Den andre kviga skal sendes til slakt ganske snart fordi hun ikke tar seg kalv. Hun er tvilling med en okse, og da er det ikke så uvanlig at indre kjønnsorganer mangler. Da er det dessverre ingen framtid for henne på gården. Sånn er livet for produksjonsdyr.

Det gikk ganske greit å skille de to kvigene fra resten av flokken. De gikk selv hjem til fjøset langs veien, og alt gikk rolig for seg. Med god hjelp fra Olas foreldre, greide vi å få dem inn uten dramatikk. Kjempefornøyd!

Her er Thylda, tvillingen...

  ...og her er Doris som snart skal kalve.

 Fine kviger, begge to.

Skjul for høstværet

Høsten er kommet for fullt. Når det regner og blåser, er det godt å ha et skjul å gå inn i. Her står Beate og Cecil og vokter inngangen. Ikke alle får slippe inn.

Og enda seks til...

Ja, så er de siste boerne hentet. Nå har vi 13 geiter og tre bukker til sammen: En fin liten flokk. Det får vel holde for i år. Så får vi se om det kommer noen killinger til våren. Her er bilde av de seks geitene vi har hentet i dag. Flere bilder kommer etterhvert. Regnvær gjorde det vanskelig å fotografere så mye i dag.

Og så ble det omsider noen flere bilder. Her er ei av de siste geitene våre, Fia(byttet navn fra Tulla). Hun koser seg i det flotte været.

Her er den yngste av geitene våre: lille, søte Vanilje.

Og her er Pelle, en av de flotte bukkene våre som har funnet seg en munnfull.

Flokken øker

I dag har vi vært og hentet ennå flere boere: 2 flotte bukker og fire geiter. Det blir spennende å se hvordan de nye geitene finner seg til rette med de vi har fra før. Foreløpig ser det ut som om de holder seg litt unna. Tror nok at de blir en del av flokken etterhvert. Her har Snehvit fått smaken på klunger(villroser).

Og her er lille, søte Pippi...

...og Tingeling.

De to flotte bukkene våre, Ramadeus (øverst) og Pelle (nederst) har funnet seg godt til rette hos oss.

To nye geiter

Så har vi vært og hentet to nye geiter. Her ligger de inni hengeren, klare til å komme til sitt nye hjem.

Spennende både for dem og oss når de skal treffe de to vi har fra før, men det gikk greit. Bukken vår syntes tydeligvis at det var helt greit med flere damer, og Alma satte nykomlingene på plass og markerte raskt at hun vil være sjef. Her er de to nykomlingenen våre.

Vi gir dem navn fra starten av alfabetet og utover. Alma var først, så hun fikk A. De to nye ble da Beate og Cecil. De to er vant til å bli håndtert av folk, og veldig rolige og kontaktsøkende.

Så nå har vi altså fått en liten flokk.

Geite-henger

I dag skal vi dra for å hente to geiter til. Forrige gang vi hentet, lånte vi oss en henger med overbygg. Den siste uka har vi brukt på å totalrenovere en gammel henger. I utgangspunktet var den helt råtten, og jeg mente nok at den var moden for å kastes. Ola så råd for den, og har skiftet ut både gulv og karmer. I tillegg har han lagd et solid overbygg, så nå er hengeren god som ny. Jeg er imponert over mannen min.

Her er bilder av den nye hengeren.

 Dyretransport...

..og her er Ola i aksjon.

Våre to første boere

Vi har snakket en stund om å skaffe oss boergeit, og på lørdag var vi og hentet våre to første: Alma og Abraham. Alma er ei fire år gammel geit som tidligere har bodd på en besøksgård. Hun er veldig selskapssyk, og elsker å være sammen med folk. Ei skikkelig kosegeit.

Så er det Abraham, den lille bukken vår. Han er en riktig storsjarmør. Utrolig flott å se på, men litt mer sky enn Alma. Han er ganske ung ennå, så vi håper at masse kontakt med folk vil gjøre ham mer kontaktsøkende... Den første dagen han var hos oss, slapp vi ham inn i ei trø med strømnetting rundt. Han var tydeligvis ikke vant til strøm, og skjønte ikke at han skulle holde seg unna. Da han kjente strømmen, gikk han på gjerdet, og fikk til å sprette over. Han forsvant for oss, og selv om vi saumfor nærmorådet, greide vi ikke å finne ham. Vi trodde nesten han var tapt. Neste dag, etter et døgn, så vi ham langt borte på et jorde. Vi kjørte dit vi så ham, og greide å lokke ham til oss med kraftfor. Nå går han i bånd inntil videre.

Vi ser for oss at han blir en flott bukk etterhvert.

Hjellup

Hjellup er en gård som ligger på Fosenhalvøya, nær Trondheimsfjorden. Her driver vi først og fremst med melkeproduksjon, men er også i ferd med å anskaffe oss boergeit. Geitene skal brukes til landskapspleie, men vi håper også at det blir litt kjøttproduksjon med tida. Boergeit er nemlig ikke melkegeiter, men kjøttgeiter. De sies å ha smakfullt og godt kjøtt: en mellomting mellom kalv og vilt.

Vi som driver gården Hjellup heter Marit og Ola. I tillegg bor også Olas foreldre her. De bidrar både med erfaring og arbeid når det trengs. Vi har også tre katter og to hunder av typen langhåret dvergdachs.