Baltus vokser

Baltus, valpen vår, vokser og trives. Han er veldig tillitsfull og så utrolig søt! Det går vel ikke an å bli søtere. Han sjarmerer oss fullstendig i senk. Etter at vi mistet Mira, den gamleste hunden vår, er det godt for Bella på to å ha selskap av Baltus. De to går veldig godt sammen, og har mye selskap i hverandre.

Sending av kje

I går var det på tide å sende årets bukkekje til slakting. Sju stykker var det til sammen. De var store og fine, etter en lang beitesesong ute. De fikk ikke så langt liv, men de har ihvertfall hatt det godt. Kjøttet får vi i retur. Noe blir solgt lokalt, og resten beholder vi selv. Skinnene blir sendt til garving, så dem får vi i retur en gang utpå våren.

Mira tar farvel

Vår kjære, gamle, gode Mira trakk sitt siste pust i dag. Hun hadde blitt mye tynnere de siste ukene, og i går kveld var det tydelig at det var noe som plaget henne. Hun vandret hvileløst omkring, pep og bjeffet, og var svært urolig. I morges reiste Ola til dyrlegen med henne. Det var dessverre ingenting å gjøre, så hun ble avlivet. Det kjennes litt tomt etter henne. Hun ble 14 og 1/2 år. Det er jo en fin alder for en hund, men rart allikevel. Vi kommer nok til å savne den flotte, stae, trofaste første dachsen vi anskaffet.

Her er hun, en fin gammel dame! Bildet ble tatt for ca. to år siden.

Og endelig var det geitenes tur

Ja, endelig i dag fikk geitene komme inn for vinteren. Det var hvitt på bakken her på Hjellup i dag morges, og da syntes vi det var på tide å sette dem inn. De var nok ganske enige selv også, og virket svært så fornøyd med å få tak over hodet og tørr halm å ligge i. En lang og fin beitesesong er over.

Godt å komme inn til tørre liggeplasser og ferdig servert mat!

 Så nysgjerrige!

Kvigene inn for vinteren

I går fikk de siste kvigene komme inn fra beite for vinteren. Så nå er alle dyrene i kufjøset, og alle er fornøyde. Kalvebingene har også begynt å fylles opp litt etter litt. Det gjenstår fortsatt noen kalvinger utover i november og desember, men så blir det ikke mer før neste høst.

Første etappe av omgjøringen i fjøset er gjort, og den nye fraukjelleren er tatt i bruk. Neste etappe skal gjøres i løpet av vinteren: Bygging av melkegrav. Det skal gjøres i en del av fjøset som ikke brukes i dag, så da går det an å holde på, selv om dyrene er inne. Siste etappe blir neste sommer, når dyrene er ute på beite. Neste høst håper vi å ha alt klart til å ta ibruk melkestallen. 

Verandadør ut fra kjøkkenet

I vår begynte vi å planlegge bygging av terrasse på våningshuset, mot sør. Vi har jo en fantastisk utsikt over Trondheimsfjorden, og den kan vi nyte ennå mer av med en terrasse. Vi snakket med snekker, og han lovte å komme i løpet av seinsommeren/høsten. Nå har han vært her og satt inn verandadør fra kjøkkenet. Det er jo ihvertfall en start. Selve terrassen må vi nok vente med, men i første omgang har vi laget en trapp ned til hagen. Her er døra på plass. Hundene våre synes utsikten er upåklagelig.

Tre nydelige hunder

Lille Baltus vokser og trives. Han har funnet seg godt tilrette sammen med Mira og Belle, og ligger helst mellom dem når han skal sove. Han er en ordentlig hjerteknuser! Her er de tre nydelige hundene våre tatt seg en liten siesta sammen. 

Flott, stor oksekalv

Så er kalvingen for alvor i gang. I kveld fikk Tine en stor og flott oksekalv. Her er han allerede på beina. Den første smaken av råmelk er visst godt.

Velkommen Baltus!

I helga har Marit vært en kjøretur til Gol for å hente hundevalp. Denne gangen ble det en liten hann-valp. Han har fått navnet Baltus. Vi har jo to hunder fra før: Mira på 14 år + og Belle som blir 2 år i november. Mira begynner å bli såpass gammel, og vi vet jo at hun ikke vil leve evig, så da synes vi det er greit med en i reserve. Bella kan jo ikke bli alene.

Vi var spente på hvordan Mira og Bella skulle takle nykomlingen. Så langt ser det ut som om det går helt fint. Og lille, skjønne Baltus smelter hjertene våre totalt. Han er så tillitsfull og fortryllende vakker.

 Vår kjære, gamle, snille og gode Mira holder seg litt på avstand foreløpig.

 Bella og Baltus ser ut til å finne tonen. Ikke godt å si hva de hvisker om.

Kalving med trist utfall

På mandag hadde vi sesongens første kalving på Hjellup. Etter noen måneders sommerferie for både folk og dyr, var det ei kvige som var den første til å kalve. Alt så ut til å gå som normalt, men da kalven endelig kom ut, pustet den ikke. Alt ble prøvd, men det nyttet ikke å få liv i den. Sannsynligvis hadde den fått for mye slim i lungene og luftrøret. Veldig trist! Det var en fin kukalv. Heldigvis går det bra med kviga. 

Om ikke så lenge blir det nye kalvinger, og vi kommer i full gang med melkingen igjen. Nedenfor er det noen bilder fra kalvingen med det triste utfallet.

 Litt drahjelp for å få kalven ut.

 Her ligger den døde kalven. Alt ble prøvd, men den pustet ikke :`(

Ombygging

Nå er det ikke lenge til kyrne på Hjellup begynner å kalve igjen. Men før det bør fjøset være klart, slik at de kan være der. Vi er igang med ombygging av fjøset, og første etappe er gjort i sommer. Vi har saget opp betonggulvet i halve kufjøset, og lagt ned spalteplank. I den andre halvdelen av fjøset er det allerede spalteplank med fraukjeller under. Nå blir det altså fraukjeller under resten. Vi sparer oss en god del arbeid med måking av møk på den måten, og får bedre plass i fraukjelleren. Men alt er ikke helt klart ennå. Gjødselporten må inn og bingeskillene må på plass. Det er bare å stå på for å bli ferdig!

 Spalteplanken er på plass. Bingeskillene og båsmattene ligger klare til å settes opp.

 Ola igang med å sette inn frauporten.

Oter i fjæra

Da vi tok ettermiddagshvilen vår i hengekøyene i fjæra i dag, kom en oter spankulerende forbi...

Overraskelse bak låven

I år trodde vi ikke at vi skulle få kattunger på gården. Vi har nemlig ikke sett at det har vært hannkatter på besøk. Vi har riktignok to hannkatter selv, men de er kastrerte. Men sannelig har Gråpus greid å lure oss. I går fant Ola tre kattunger bak låven. De har blitt ganske store, jeg tipper 8-10 uker. I og med at vi ikke har fått håndtert dem inn til nå, er de foreløpig ganske så redde. Det må vi nok prøve å gjøre noe med snarest, hvis vi skal beholde dem eller prøve å gi bort noen. Hvis ikke, blir de nok tatt av dage ganske snart. Her er de tre søte små: To helt svarte og en stripete grå og svart.

Fjøsferie og fôrhøsting

Denne sommeren har melkekyrne på Hjellup fått sommerferie. Nå skal de ikke melkes før kalvingen starter i september. Det er godt for både folk og dyr med en pause. Kyrne koser seg ute på beite, og har ingen ønsker om å komme inn på båsen igjen ennå. 

Når kyrne greier seg selv, blir det også bedre tid til andre oppgaver som må gjøres på en gård. Akkurat nå er førsteslåtten i full gang. Det fôrhøstes fra morgen til kveld, og siloen fylles opp. Det er godt med gress i år, etter nok nedbør og grei temperatur, så da monner det i siloen. 

Øyeblikk av lykke

I dag skinner sola, og geitene våre er ute og koser seg med masse grønt og frodig gress. Eierne koser seg også med å se på dem og nyte finværet. På slike dager er det godt å være til for både folk og dyr.

Tal ikke om havet til en frosk i en brønn...

I går fikk vi besøk av Jonas, nevøen vår. Han har overnattet her hos oss i natt. Veldig koselig! Jonas oppdaget en frosk i hagedammen, og greide å fange den. Artig! Vi fant til slutt ut at den ville ha det best i dammen, så den ble sluppet ut igjen. Her er noen bilder av Jonas, frosken(eller er det kanskje en padde..?) og dammen vår.

Frosken er fanget i en soddspann. Den hopper høyt, så Jonas prøver å hindre at den kommer seg ut igjen.

 Frosken er ganske stor, ca. 20 - 25 cm med utstrakte bein.

 Nå skal den få komme tilbake i dammen...
 ...den er litt sleip å holde i.

 Der hoppet den uti.

 Tilbake i sitt rette element.

Til slutt tar jeg med diktet som overskriften er hentet fra. Syns det er så bra!

Kinesisk visdom

Tal ikke om havet til en frosk i en brønn.

Den vil deg bespotte og betvile ditt skjønn.

At havet er til, er løgn for et kryp

Som tror at en brønn er det dypeste dyp.

Og tal ikke vist til et sommerfugl-kre

Om urtid og istid og evig sne.

Alt dette er vitterlig eventyrløgn

For solblinde barn av et duftende døgn.

Tal ikke til tiden om evighet.

Det er ikke sikkert at timene vet

En mere uendelig tid enn et år,

Hvori allting begynner og alt forgår.

Tal ikke om Gud til en fattig sjel

Som løper og faller og slår seg i hjel.

Han vender tilbake tid hvorfra han kom,

Og mere enn det vet han ingenting om.

Herman Wildenvey 

Første par ut

I dag fikk de to ungbukkene våre, Abraham og Andor, komme ut på vårbeite. Det satte de pris på, og det grønne, saftige gresset smakte visst godt. De skal få vende seg til beitet alene til i morgen. Da vil de få selskap av de to gammelbukkene, Pellé og Ramadeus. De fire bukkene har vært adskilt i vinter pga. forskjellen i størrelse. Vi har nemlig gjort oss dårlige erfaringer med å sette ungbukker sammen med gammelbukker inne i binge(Abraham senior), og tar ingen sjanser. Vi synes jo at de to ungbukkene har vokst godt i løpet av vinteren, men gammelbukkene er fortsatt MYE større. Her er noen bilder av de to som er første par ut.