Takk for alt, Walter!

Vi har to små dvergdachser, Mira og Walter... Det vil si vi hadde to, men nå har vi bare en. I dag måtte vi dessverre avlive Walter. Han har vært tufs i noen dager. I går hadde jeg den lokale dyrlegen hit for å se på ham. Hun anbefalte oss å kontakte veterinærvakta i Trondheim for å få tatt røntgen av ham. Jeg reiste til Trondheim i dag morges. Det viste seg at Walter hadde en svulst på størrelse med et barnehode i buken. Veterinæren var villig til å prøve å operere, men trodde ikke sjansene hans var så store... Hun anbefalte meg derfor å gjøre slutt på lidelsene hans. Sånn ble det altså. Dette er nok det vanskeligste med å ha dyr.
Snille, gode Walter har vært en del av familien vår i over 10 år. Det er rart at han ikke er her mer... Takk for alt, kjære Walter!

Staselig kar

Her er Ramadeus - en av bukkene våre. Han er virkelig en staselig kar, med store, flotte horn! Helt ufarlig og veldig snill, selv om hornene kan se fryktinngytende ut.

Kalving

Så har kviga kalvet. Det skjedde i dag morges, sånn i 9-tida. Hun greide seg helt uten hjelp, mens vi var inne og spiste frokost. Da vi kom ut for å se til henne, hadde kalven allerede kommet. Det ble en stor, fin oksekalv. Han var snar til å reise seg opp på beina: En ordentlig liten tøffing! Her er han, bare en halv time gammel, og fortsatt våt.

To kviger inn fra beite

I går oppdaget vi at ei av kvigene som går ute på beite, har begynt å bu seg til kalving. Egentlig trodde vi hun skulle kalve i desember, men vi ha visst blitt lurt... Så da var det bare å ta henne inn fra beite for denne sesongen. Kyr er flokkdyr, så det var ikke bare enkelt å skille henne fra de andre hun har beitet sammen med hele sommeren. Vi bestemte oss derfor for å ta med oss to kviger inn.

Den andre kviga skal sendes til slakt ganske snart fordi hun ikke tar seg kalv. Hun er tvilling med en okse, og da er det ikke så uvanlig at indre kjønnsorganer mangler. Da er det dessverre ingen framtid for henne på gården. Sånn er livet for produksjonsdyr.

Det gikk ganske greit å skille de to kvigene fra resten av flokken. De gikk selv hjem til fjøset langs veien, og alt gikk rolig for seg. Med god hjelp fra Olas foreldre, greide vi å få dem inn uten dramatikk. Kjempefornøyd!

Her er Thylda, tvillingen...

  ...og her er Doris som snart skal kalve.

 Fine kviger, begge to.

Skjul for høstværet

Høsten er kommet for fullt. Når det regner og blåser, er det godt å ha et skjul å gå inn i. Her står Beate og Cecil og vokter inngangen. Ikke alle får slippe inn.