Og så var det geitene sin tur

I dag, endelig, kunne vi ha ut geitene på sommerbeite. Litt sent i år på grunn av ei geit som drøyde veldig lenge med å kjee. I tillegg har det vært forholdsvis kaldt i været og vi har hatt det litt for travelt. Men nå er de altså kommet ut, tydelig fornøyde med å kunne spise grønt gress igjen.

Bukkeslipp

I dag fikk de to voksne bukkene våre komme ut på sommerbeite. De var litt skeptiske til alt det nye i starten, men begynte fort å ta for seg av det de fant av grønt. Det er godt for både folk og dyr med vår og sommer, være ute i naturen og nyte litt sol og varme. Været i dag lover også godt for fortsettelsen.

Årets kjeing igang, 2017

I går ble årets første kje født her på Hjellup. Det var Anna som var først ute i år, og hun fikk trillinger: to geitekje og et bukkekje. Vi har selvfølgelig gitt dem navn allerede. Den ene geita heter Alma, etter sin bestemor som døde for oss i fjor vår. Den andre heter Anis. Bukken har fått navnet Amandus. Det ser ut til å gå bra med dem, alle tre, men Anna har litt lite melk så vi må nok spe på med litt flaskemelk for å sikre at alle får nok mat. Anna er ellers ei flink mor som passer veldig godt på sine søte, små. Her er et bilde tatt av idyllen i bingen, bare timer etter fødselen.

Geiter på beite

Våren er her for fullt, og på Hjellup har boergeitene allerede gått ute på beite i noen uker. Det er godt å sa hvordan de koser seg når sola skinner. Når årets kje får oppleve grønt gress for første gang, og kan springe fritt, da koser både folk og dyr seg!

Allikevel har ikke alt gått som planlagt, dessverre. Noen dager etter beiteslipp fant vi den eldste av geitene våre, Alma, liggende i kramper. På tross av iherdig innsats av både dyrlege og oss, greide vi ikke å berge henne. Hun døde fra firlingene sine, og vi var veldig spente på hvordan de skulle klare seg. Vi startet opp med å gi dem melk fra flaske igjen(etter å ha avsluttet ved beiteslipp). Heldigvis var de vant til flaske fra før, og tre av dem vil fortsatt gjerne ha melk fra flaske. De første dagene ropte de en del på mora si, men nå går det bedre.

Inne i fjøset gikk Alma og kjeene hennes i en binge sammen med Almas datter Anna, og nå ser det ut som om hun har tatt på seg fostermorsrollen. Firlingene får ligge sammen med henne og kjeene hennes, og når de roper, svarer hun dem. Så langt har det gått bedre enn vi kunne forvente. Vi krysser fingrene for at det fortsetter sånn.

Her er Alma med firlingene sine, da de var helt nyfødte.

Godt å komme ut til grønt gress!

Aktiv påske i geitefjøset

Det har vært en aktiv påske i geitefjøset i år. Det startet med årets første kjeing fredag før påske, og så gikk det slag i slag, med kjeing nesten hver dag i påska. Vi hadde satt på 9 geiter, og nå har åtte av disse født sine søte små. Så langt har det blitt 20 kje: 8 geitekje og 12 bukkekje, og alle er friske og raske . Men det krever jo selvfølgelig også en del ekstra av oss, spesielt siden vi har fått to firlingpar, og da blir det vanskelig for mor å produsere nok melk. Så vi springer en del imellom med flasker. Da er det jo ekstra trivelig å få litt hjelp i fjøset. Barnebarnet var på besøk hos oss i påska, og han stilte villig opp som flaskemater :-)

Firlinger

I går kveld da vi gikk kveldsrunden i geitefjøset, så vi at Alma, den gamleste geita vår var i ferd med å føde. Vi trengte ikke å vente lenge før det første kjeet var født. Det var et veldig lite bukkekje, og jeg sa til mannen min at det kunne tyde på trillinger. Alma har nemmelig fått noen sett trillinger før også. Kort tid etter kom det andre kjeet; et geitekje, og så et tredje geitekje. Alle var veldig små. Vi var litt sammen med geita for å se hvordan de nyfødte klarte seg, og sannelig, der legger hun seg ned igjen og presser ut enda et lite geitekje. Fire stykker tilsammen! 

Dette har vi ikke opplevd før, så vi ble både opprømt og bekymret på samme tid. Hvordan skulle dette gå? Ville vi greie å berge alle fire? Et av kjeene så veldig svakt ut, og lå bare helt slapt uten i det hele tatt å prløve å reise seg. Det var også minst, så vi tenkte at her er det bare råmelk som gjelder. Vi greide ikke å få det til å suge da, så vi ble enige om å gå tilbake om en times tid og prøve igjen. Vi tok med oss litt råmelk fra ku (frosset ned) på flaske som backup-løsning. Vi greide faktisk å få den lille til å suge i seg noen dråper råmelk fra mor denne gangen. I tillegg fikk han noen dråper fra flaska. Så var det bare å legge seg til å sove et par timer, før vi sto opp og prøvde igjen. Denne gangen så det mer lovende ut. Kjeet var mer våken nå, og fikk til å suge litt melk hos mor. Vi passet selvfølgelig på at de andre tre også fikk i seg de livsviktige dråpene råmelk, men disse tre så ut til å klare seg bedre. De gikk (mer eller mindre) på fire bein, og letet aktivt etter mat.

Da vi kom i fjøset igjen tidlig i dag morges (ca 2,5 timer etter forrige foring), var det svake bukkekjeet kommet seg betydelig. Råmelka hadde tydeligvis gjort underverker. Det sugde godt fra mora når det ble holdt fram, og greide faktisk å stå på beina et lite øyeblikk. Vi krysser fingrene og håper på at dette går bra videre. 

Påskekjeing

Årets kjeing har begynt, og som beregnet  ble de første to kjeene født den første dagen av påskeferien. Det var Cecil som var først ute i år; ei gammel og erfaren geit som tar rollen som mor på alvor. Hun fikk et geitekje og et bukkekje, og de har fått navnene Celia og Cedric. Selv om vi har vært med på dette eventyret noen ganger før, er det like fantastisk for hver gang. De skjønne, små miraklene er så herlige at det er nesten vanskelig å rive seg løs fra dem. Så vi tilbringer en del timer i geitefjøset for tida...

Her er Cecil i ferd med å slikke en av sine nyfødte ren.

. 

Salg av livdyr

Geiteflokken vår har vokst seg så stor at i år så vi oss nødt til å selge en del dyr. Etter kjeinga i vår, endte vi opp med over 60 geiter til sammen med stort og smått. For å få plass til alle inne til vinteren må vi altså kvitte oss med noen. Det er ikke så artig, for hver enkelt geit er en personlighet, og vi får et nært forhold alle sammen, spesielt de som vi har hatt noen år. Men etter å ha bestemt oss for å selge noen, la vi ut en annonse på finn. Interessen har vært stor, og nå er alle som skal selges, bortlovt. Noen har allerede dratt fra oss, og flere skal dra ganske snart. Håper de får det bra der de kommer. Her er noen bilder av de som ennå er hos oss.

Årets bukkekje er nettopp skilt fra mødrene sine. Her er noen av dem i den nye trøa si.

 Tandori er en av de største bukkekjeene. Han kommer gjerne og tar en prat.

 Her er Guri. Hun er en av dem som skal reise fra oss om en liten stund.

 Nyhogd løv er veldig populær mat. Både liten og stor finner noe som faller i smak.

 Her er Tiril. Hun er den første geitekillingen som ble født her på Hjellup, og skal fortsette å bo her hos oss.

Her er Fia og Lita i farta. De skal flytte fra oss, men kjeet til Lita beholder vi selv.

Geiteslipp 2015

I dag fikk geitene våre med kje komme ut på beite. Det var store glede hos de voksne dyrene, og masse hopp og sprett på kjeene som ikke har vært ute i det fri før. Nå skal de gå ute hele sommeren og finne maten sin selv. Det var 36 dyr til sammen med smått og stort som kom ut i dag. I tillegg har vi ei bukketrø med tre voksne bukker, men de fikk komme ut allerede forrige helg. Ennå har vi 6 unggeiter + 6 kastrater inne. Kastratene er bortbestilt, og blir vel hentet i løpet av kort tid. Unggeitene skal få komme ut en av de nærmeste dagene. Litt forberedelser med klauvstell etc. må til, før de er helt klare.

Noen av geitene våre med regnbuen i bakgrunnen. Idyll!

Og her ligger de tre bukkene bruse og nyter livet.

Nytt geitefjøs og årets første kjeing

De siste to årene har vi jo holdt på med ombygging og oppussing av fjøset, og i fjor høst tok kyrne i bruk nyanlegget. Vi er fornøyd med løsdrift og melkestall, og synes overgangen har gått fint.

Etter ombyggingen, bestemte vi oss for å innrede et rom i kjelleren av fjøset til geitene. Inntil nå har de vært innstallert i et redskapshus. Den plassen trenger vi egentlig til andre ting. Så denne vinteren har vi altså gjort i stand nytt geitefjøs i en del av kjelleren til fjøset. Vi har ryddet ut gammelt rot, satt inn avtrekksvifter, laget nye forbrett med fronter og innstallert lys mm. Alt tar gjerne litt lenger tid enn planlagt, og derfor rakk den første geita å kjee før vi fikk flyttet dyrene over.

I går kjeet årets første geit. Hun fikk trillinger, men den ene var dessverre dødfødt. De andre to er friske og raske. Vi måtte skynde oss å gjøre de siste forberedelsene i ny-fjøset, og så fikk den nybakte mora med sine to søte små flytte inn. Det gikk veldig fint, og de så ut til å finne seg godt til rette der. I dag må vi vel prøve å få flyttet over resten av de som skal kjee, før det kommer noen flere overraskelser.

Forbrettet er seksjonert og har hjul, slik at det kan trilles. Etefrontene sitter fast på forbrettet.

 Materialene som vi brukte til forbrettene er stort sett gjenbruk og utnyttelse av rester som vi hadde liggende. Det går veldig bra i et fjøs.

 Ferdig strødd med halm, og klart til å flyttes inn.

 Her er årets første kje, og nettopp flyttet over i nyfjøset.

 Og her er mor Snehvit med sine to søte små. Flyttingen gikk greit, og det ser ut som om hun trives og har funnet seg godt til rette.

Vakker morgen med trist nyhet

I dag morges fant vi ei ku død på båsen. Veldig trist! På tirsdag 21. mai hadde vi vårslepp for kyrne. Hun ble syk etter første dagen ute på beite, og det viste seg at hun hadde fått indre blødninger. Sånt skjer bare noen ganger ifølge veterinæren, som gav henne både penicillin og væsketilførsel, men det kunne dessverre ikke redde henne. Så da vi våknet i fem-tida i dag morges, fant vi henne død. Synes liksom at vi har mistet nok dyr på en stund nå...

Heldigvis har vi fortsatt mange friske dyr igjen. Dette bildet ble tatt rundt halv-seks i morges. Det viser boerbukkene våre som ligger og nyter utsikten innover Trondheimsfjorden.

Geiter ute på beite

Bukkene våre har allerede gått ute et par uker, men på grunn av kjølig vær har vi ventet litt med geitene. Og så har det jo vært en travel tid i fjøset, med kjeing de siste ukene. Nå er alle kjeene født, men de må nok få litt mer tid på seg, før vi slipper dem ut sammen med mødrene sine.

I dag har vi hatt nydelig vær, og værprognosene framover ser også fine ut, så da bestemte vi oss. De geitene som ikke har hatt kje i år, samt den geita som fikk kje i februar, fikk slippe ut. Her er noen av dem nedenfor huset vårt. De koser seg i finværet, med masse saftig gress og lauv. Godt med litt sommerferie for både folk og dyr.

Uvanlig kjeing...

I dag opplevde vi noe rart: Vi hadde ei geit som kjeet på søndag (5 dager siden) med tvillinger. Hun var stor, så vi snakket om at hun kanskje hadde trillinger, men det kom altså bare to. Etter en del timer kom etterbyrden, og alt virket greit. Både geit og killinger var friske og raske.

I dag oppdaget vi at det var et tredje kje på vei ut. Geita var fortsatt i fin form, spiste normalt og hadde ikke feber. Vi tilkalte veterinær, og fikk kjeet ut.  Det var selvfølgelig dødt.Veterinæren hadde aldri hørt om noe lignende. Tenk: etter fem dager! Tror vi har vært veldig heldige som berget geita. For sikkerhets skyld ble geita satt på en tredagers penicilinkur. 

Trillinger

I dag morges fikk Lina, ei av geitene våre, trillinger. Hun var ganske diger, så vi regnet med at det kanskje kunne være tre. Det ble et geitekje, med navnet Line, og to bukkekje som har fått navnene Linus og Leonardo. Alle tre er friske og raske, og har allerede fått i seg en god dose med råmelk fra mora si. Artig når det går så bra. Og så er de jo så fantastisk søte! Bare se her.

Første kjeing i 2014

I går kveld ble årets første kje født her på Hjellup. Det ble et geitekje som har fått navnet Guri. Geitemora heter Gro. Alt gikk bra. Egentlig trodde vi det skulle drøye ennå noen dager før hun kjeet. I går kveld, rett før vi skulle legge oss, så vi på videoovervåkingen at geitene var litt urolige. Vi ble enige om å gå i fjøset for å undersøke om det kanskje kunne være kjeeing på gang. Det stemte! Vi fikk satt opp en skillevegg, så Gro fikk sin egen lille fødebinge, og da tok det ikke lang tid før lill Guri ble født. Hun er forresten resultat av en utbryterbukk i sommer. Resten av parringene er gjort i kontrollerte former ;D, og nå venter vi ikke flere kjeinger før i april og mai.

Her er lille Guri, bare noen timer gammel.

Trist morgen i geitefjøset

I dag da vi kom for å fore geitene, lå ei av de største og fineste geitene våre, Beate, og greide ikke å reise se. Hun var tydelig dårlig. Vi ringte dyrlegen, som kom ganske fort, og det ble satt antibiotika rett i blodet. Ingenting hjalp, og ca. en time etter at vi fant henne slik, var hun død. Veldig trist! Dyrlegen var veldig usikker på hva det kunne være som tok livet hennes. Sånn er livet med dyr, men det er like trist hver gang man mister noen...

Her er Beate ute og mesker seg med grønne blad en deilig høstdag.

Sending av kje

I går var det på tide å sende årets bukkekje til slakting. Sju stykker var det til sammen. De var store og fine, etter en lang beitesesong ute. De fikk ikke så langt liv, men de har ihvertfall hatt det godt. Kjøttet får vi i retur. Noe blir solgt lokalt, og resten beholder vi selv. Skinnene blir sendt til garving, så dem får vi i retur en gang utpå våren.

Og endelig var det geitenes tur

Ja, endelig i dag fikk geitene komme inn for vinteren. Det var hvitt på bakken her på Hjellup i dag morges, og da syntes vi det var på tide å sette dem inn. De var nok ganske enige selv også, og virket svært så fornøyd med å få tak over hodet og tørr halm å ligge i. En lang og fin beitesesong er over.

Godt å komme inn til tørre liggeplasser og ferdig servert mat!

 Så nysgjerrige!

Øyeblikk av lykke

I dag skinner sola, og geitene våre er ute og koser seg med masse grønt og frodig gress. Eierne koser seg også med å se på dem og nyte finværet. På slike dager er det godt å være til for både folk og dyr.

Første par ut

I dag fikk de to ungbukkene våre, Abraham og Andor, komme ut på vårbeite. Det satte de pris på, og det grønne, saftige gresset smakte visst godt. De skal få vende seg til beitet alene til i morgen. Da vil de få selskap av de to gammelbukkene, Pellé og Ramadeus. De fire bukkene har vært adskilt i vinter pga. forskjellen i størrelse. Vi har nemlig gjort oss dårlige erfaringer med å sette ungbukker sammen med gammelbukker inne i binge(Abraham senior), og tar ingen sjanser. Vi synes jo at de to ungbukkene har vokst godt i løpet av vinteren, men gammelbukkene er fortsatt MYE større. Her er noen bilder av de to som er første par ut.