To små bukker

I formiddag nedkom Alma med to fine bukkekje. Alma er den første boergeita vi fikk, så det er litt spesielt for oss. Hun har gått sammen med Abraham, bukken vi mistet, så han er far til de to kjeene. Som mange sikkert har forstått, gir vi kjeene navn etter morens forbokstav. Det betyr at et av de nyfødte kjeene kan kalles Abraham etter sin far. Så da ble det altså Abraham og Andor.

Her er Alma med sine to nyfødte. Abraham står til høyre og Andor står og forsyner seg av råmelk.

Kortfilm fra geitefjøset

Noen kommer, noen går...

Det har absolutt skjedd litt hos geitene siden sist. Abraham, den første bukken vi kjøpte, måtte nødslaktes på onsdag. De tre bukkene våre har gått i lag, og en en av dem, Pelle, har nok vært alt for tøff med Abraham. Vi oppdaget det da han sluttet å spise, og stilte seg borti et hjørne og sturet. Dyrlegen var og så på ham og vi gav ham smertestillende medisin, men det så ikke ut som om det hjalp. Til slutt måtte vi altså slakte ham. Veldig trist! Han rakk så vidt å bli et år.

Dagen etter at Abraham ble slaktet, fødte Cecil to friske kje: en bukk og ei geit. Det er de to første kjeene som Abraham er blitt far til. Bra at genene hans er blitt videreført, selv om vi mistet ham. Bukkekjeet heter Cæcar og Geitekjeet heter Charlotte. Her er Cæcar...

og her er ei stolt Cecil med sine to små. Charlotte kikker fram under buken hennes.

Sorg og glede i geitefjøset

I går kveld så vi at lille Tim, en av de første kjeene vi fikk, var blitt svakere. Han hadde ikke greid å stå/gå på egen hånd siden han ble født. Vi har hjulpet han slik at han kom seg til mora og fikk mat, men hun avviste ham så fort vi snudde ryggen til. Han fikk rett og slett for lite mat. Han var også dårlig til å suge. Vi tok ham med inn i stua og gav ham melk fra sprøyte i går ettermiddag, men greide dessverre ikke å berge ham. Han døde i natt. Trist, men sånn er dessverre livet med dyr.
I dag morges da vi kom ned i geitfjøset, var det kommet et kje til. Denne gangen var det Heidi som hadde fått en geitekilling. Den lille killingen var i fin form og fikk i seg bra med råmelk ganske fort. Den skal hete Hedda.

Her er lille Hedda som ble født i natt.

En til

I dag da vi var og gjorde fjøs hos geitene + stelte litt for de ferske killingene, ble det født ennå en killing. Denne gang var det Petra, gammelgeita vår, som fikk et stort, fint geitkje. Den nyfødte virket sterk og frisk, og var raskt på bena etter fødselen. Det ble litt ekstra lang tid i fjøset i dag. Vi har ikke rukket å spise frokost før nå, kl. 14.30. Travelt, men trivelig med kjeing.

Her er Petra sammen med sin lille Pernille.

...og ennå en overraskelse

I dag morges kl 7.00 gikk Marit for å se til de nyfødte geitekillingene, og da var det jammen ei geit til som hadde kjeet. Dette var vi helt uforberedt på! De to geitene som har fått kje nå, må ha blitt parret før vi kjøpte dem i slutten av september. Ja, sånn kan det gå.

Den siste geita fikk to bukkekillinger i natt. Det ene kjeet var veldig svakt, og stod ikke til å berge, dessverre. Det andre virker sterkere, men det hadde nok klart seg ennå bedre hvis vi hadde vært der tidligere. Det har ikke reist seg ennå, men vi håper og tror at det kommer seg. Nå gjelder det å få det til å ta til seg råmelk.

Her er den siste lille nykomlingen. Han skal hete Emil.

Overraskelse i geitefjøset

I dag da vi kom og skulle gjøre kveldsfjøs hos geitene, ble vi overrasket av en tynn brekelyd. Ei av geitene våre, Tingeling, hadde født tre kje. Et av kjeene var død, men to var fortsatt i live og i forholdvis fin form. Den døde killingen var mye mindre enn de andre, og sannsynligvis dødfødt.

Vi var ikke forberedt på at Tingeling skulle kjee allerede nå, så vi ble ganske overrasket. Hun har valgt den kaldeste dagen hittil i vinter å føde kjeene sine på, så vi måtte henge opp varmelampe til dem. Nå er de i en egen liten avdeling, alene sammen med mora si. Den ene killingen var geit og skal hete Tiril. Hun var allerede på beina da vi kom i fjøset. Den andre killingen var en bukk som skal hete Tim. Den strever litt mer med å komme seg på beina, men vi håper at det ordner seg etterhvert.

Her er Tiril...

 ...og her er Tim.

 Ei stolt mor med sine to små. Tim strever litt med å holde seg på beina.

Artig med valp

Nå har Bella bodd hos oss i snart to døgn. Det er så artig med valp! Hun er bare helt skjønn, og vi koser oss masse. Mira, den gamle hunden vår, ser ut til å trives med valp, hun også. De to ligger sammen i hundeburet og de leker litt sammen. Mira sier ifra når hun synes Bella blir for voldsom. Vi har lagt en avis på gulvet, og Bella er opplært til å gå dit og gjøre fra seg. Det fungerer fint. Vi prøver selvfølgelig å ha henne ut når vi ser at hun vil gjøre noe. I dag morges hadde hun bæsjet på avisa. Da jeg kom inn på kjøkkenet hadde Mira rotet sammen avisa, og så fryktelig skamfull ut. Hun vet at sånt skal gjøres ute, og syntes tydeligvis det var ekkelt at Bella hadde bæsjet inne.

 Mira og Bella koser seg sammen.

Jeg vil opp på fanget ditt...

Bella

 Så er valpen vår kommet til gården. Marit har vært og hentet henne i Stavanger, og flyturen tilbake gikk veldig greit. Bella var rolig under hele turen, og så ut som om hun likte å reise. Nå er hun på plass på Hjellup, og har hilst på Mira, den gamle hunden vår. Mira er fortsatt litt skeptisk, men det går seg nok til. Her er noen bilder av den lille, søte valpen, og neders er de to hundene våre sammen.

Nytt år...

Så er 2011 blitt en saga, og vi er allerede kommet godt i gang med 2012. På Hjellup har vi feiret jul og nyttår hjemme sammen med familien. I fjøset har det i løpet av jule- og nyttårshelga kommet flere nye kalver. Trivelig! Geitene har det lunt og fint inne i fjøset, og om en måned venter vi de første kjeene. Det blir veldig spennende!

I høst fortalte jeg om Walter, den lille dvergdachsen vår som vi dessverre måtte avlive. Vi har heldigvis fortsatt lille Mira. Hun blir snart 13 år, og har vært en del syk det siste året. Vi kan nok ikke vente at vi får beholde henne så veldig mange flere år. Nå har vi bestemt oss for å få en liten valp, både som selskap for Mira og oss. Valpen er i Rogaland, og jeg henter den allerede på mandag. Her er bilde av den. Veldig søt! Den er selvfølgelig en langhåret dvergdachs og skal hete Bella. Vi gleder oss!