Line og Linus

I dag morges ble Line og Linus født i geitefjøset. Det er Lita som er mor og Ramadeus som er far til de to fine kjeene. De var raskt opp på beina og flinke til å få i seg melk fra mora si. Her er Lita med sine to små.

 Dette er Line....

 ...og her er Linus.

Litt mere vår

Her er noen flere vårbilder fra Hjellup i dag i strålende vårsol.

Vårtegn

I dag kom Olas mor på døra med årets første blåveis. Det er et sikkert vårtegn. Siden vi bor så nært sjøen, kommer våren tidlig her på Hjellup. Herlig!

Kukalv

I dag har vi hatt kalving i fjøset igjen. Det ble en stor, fin kukalv. Vi har vært heldige og fått en del kukalver i det siste; seks på rad. Alle utenom en, er røde.

Mora til den nyfødte kalven er ei kvige som heter Petrine, så da må nok kalven få navnet Petra. Her er hun, bare noen få timer gammel. Er hun ikke fin?

Kje-le

Under kjeing og de første par ukene etterpå har vi holdt mor og kje adskilt fra flokken, alene i små binger. Når kjeene begynner å vokse til, er det på tide å sosialisere dem med flokken. For å gjøre overgangen tryggest mulig for kjeene, har vi laget til le/skulested for kjeene inni storbingen. Det er  laget ved å sette opp et stengsel i et hjørne, med en lav åpning under. Inni har vi også laget en enkel forhegg til kjeene. I bingen på bildet går det tre mordyr, med til sammen seks killinger. Kje-leet fungerer utmerket. På bildet ser vi Beate i forgrunnen med sine to kje. Inni kje-leet står Almas to små bukker.

 Her er forhekken inni kje-leet.

To fine hunder

Lille Bella, valpen vår, har vokst mye siden vi fikk henne i begynnelsen av februar. Hun er blitt flink til å gå i bånd, og er veldig lærenem. Begge hundene trives og har det bra. Mira fylte 13 år den 8. mars, men det ser ut som om hun har fått en ny ungdom. Hun er veldig tåmodig med valpen, finner seg i det meste og er med på leken selv også. Bare se på bildene, hvor fine de er. Her går vi tur i fjæra. Mange spennende lukter for både gammel og ung hund.

Overvåkingskamera

Vi har lenge snakket om å skaffe oss overvåkingskamera i kufjøset. Det er spesielt i forbindelse med kalving at det er greit å kunne følge med litt ekstra. Det blir gjerne mange netter med lite søvn fordi vi må opp 3-4 ganger for å følge med om det er kalving på gang. Da kjeingen i gjeitefjøset startet, så vi hvor stort svinn det ble fordi vi ikke var tilstede under kjeingen. Vi har mistet 5 kje(av 15), og tror at 3-4 av dem kunne ha vært berget hvis vi hadde vært der under og rett etter fødselen.

Denne erfaringen gjorde at vi endelig bestemte oss for å kjøpe overvåkingskamera. Det angrer vi ikke på! Vi har allerede hatt stor nytte av det, og helt sikkert berget flere kje. Det har faktisk ikke vært noe svinn i det hele tatt etter at vi fikk kameraet. Vi har selvfølgelig et i kufjøset også, og fikk prøvd det ut under den siste kalvinga. Helt supert! Kameraet er kjøpt av Gjeteren. Bilder og lyd fra kameraet kan ses og høres både på TV-skjerm og på en egen liten visningsskjerm(utrolig bra bilde) som man kan ha med seg i lomma. Kameraet har infrarødt lys som gjør at det viser bilder selv om det er mørkt i fjøset.

Vi tenkte faktisk å prøve om det er mulig å bruke overvåkingskameraet som web-kamera, så kan de som leser bloggen følge med på hva som skjer i fjøset. Greit for oss også å kunne følge med over internett, dersom vi ikke er hjemme selv. Vi har ikke helt løst den utfordringen ennå, men... Vi får se.

Kjeing 3. mars 2012

Kjeing og kalving

I dag har det virkelig vært action på gården. Først ble det født to nye bukkekje i geitefjøset. De kom på formiddagen. Vi har skaffet oss overvåkningskamera, så vi så hva som var i ferd med å skje mens vi satt og spiste formiddagsmat. Marit løp ned i fjøset for å bistå. Det var bra, for det gikk ikke hull på fosterposene på noen av dem. Mor-geita så ikke ut som om hun ville hjelpe dem ut heller. Det endte heldigvis godt for dem begge. Mora heter Doris, så da ble navnet på de to bukkekillingene Dole og Doffen. Over dette innlegget er det satt inn en bildefremvisning av fødselen og minuttene like etter.

Så ble det kalving i fjøset i ettermiddag, endelig, etter mange dagers venting. Det var ei kvige, Litj-Pia, som nedkom med en fin kukalv. Vi har ikke gitt den noe navn ennå, men det må vel bli noe på P...

Sopelimen

Sopelimen er et gammelt og velbrukt redskap som fortsatt har sin funksjon på en gård. Her hos oss brukes den først og fremst i fjøset. Den er spesielt effektiv til å koste f.eks. forbrettet med. En vanlig kost fungerer ikke så godt til en slik oppgave, for da setter gjerne høy, silo o.l. seg fast i kosten.

Her på Hjellup er det far til Ola som holder oss med sopelimer. Han plukker med seg egnede bjørkekvister når han er ute og går tur, og rett som det er finner vi en ny sopelime i fjøset. Vi er heldige! Her fant jeg en oppskrift for hvordan man lager sopelimer, hvis noen har lyst til å prøve seg.