Trist morgen i geitefjøset

I dag da vi kom for å fore geitene, lå ei av de største og fineste geitene våre, Beate, og greide ikke å reise se. Hun var tydelig dårlig. Vi ringte dyrlegen, som kom ganske fort, og det ble satt antibiotika rett i blodet. Ingenting hjalp, og ca. en time etter at vi fant henne slik, var hun død. Veldig trist! Dyrlegen var veldig usikker på hva det kunne være som tok livet hennes. Sånn er livet med dyr, men det er like trist hver gang man mister noen...

Her er Beate ute og mesker seg med grønne blad en deilig høstdag.

Baltus vokser

Baltus, valpen vår, vokser og trives. Han er veldig tillitsfull og så utrolig søt! Det går vel ikke an å bli søtere. Han sjarmerer oss fullstendig i senk. Etter at vi mistet Mira, den gamleste hunden vår, er det godt for Bella på to å ha selskap av Baltus. De to går veldig godt sammen, og har mye selskap i hverandre.

Sending av kje

I går var det på tide å sende årets bukkekje til slakting. Sju stykker var det til sammen. De var store og fine, etter en lang beitesesong ute. De fikk ikke så langt liv, men de har ihvertfall hatt det godt. Kjøttet får vi i retur. Noe blir solgt lokalt, og resten beholder vi selv. Skinnene blir sendt til garving, så dem får vi i retur en gang utpå våren.

Mira tar farvel

Vår kjære, gamle, gode Mira trakk sitt siste pust i dag. Hun hadde blitt mye tynnere de siste ukene, og i går kveld var det tydelig at det var noe som plaget henne. Hun vandret hvileløst omkring, pep og bjeffet, og var svært urolig. I morges reiste Ola til dyrlegen med henne. Det var dessverre ingenting å gjøre, så hun ble avlivet. Det kjennes litt tomt etter henne. Hun ble 14 og 1/2 år. Det er jo en fin alder for en hund, men rart allikevel. Vi kommer nok til å savne den flotte, stae, trofaste første dachsen vi anskaffet.

Her er hun, en fin gammel dame! Bildet ble tatt for ca. to år siden.

Og endelig var det geitenes tur

Ja, endelig i dag fikk geitene komme inn for vinteren. Det var hvitt på bakken her på Hjellup i dag morges, og da syntes vi det var på tide å sette dem inn. De var nok ganske enige selv også, og virket svært så fornøyd med å få tak over hodet og tørr halm å ligge i. En lang og fin beitesesong er over.

Godt å komme inn til tørre liggeplasser og ferdig servert mat!

 Så nysgjerrige!

Kvigene inn for vinteren

I går fikk de siste kvigene komme inn fra beite for vinteren. Så nå er alle dyrene i kufjøset, og alle er fornøyde. Kalvebingene har også begynt å fylles opp litt etter litt. Det gjenstår fortsatt noen kalvinger utover i november og desember, men så blir det ikke mer før neste høst.

Første etappe av omgjøringen i fjøset er gjort, og den nye fraukjelleren er tatt i bruk. Neste etappe skal gjøres i løpet av vinteren: Bygging av melkegrav. Det skal gjøres i en del av fjøset som ikke brukes i dag, så da går det an å holde på, selv om dyrene er inne. Siste etappe blir neste sommer, når dyrene er ute på beite. Neste høst håper vi å ha alt klart til å ta ibruk melkestallen. 

Verandadør ut fra kjøkkenet

I vår begynte vi å planlegge bygging av terrasse på våningshuset, mot sør. Vi har jo en fantastisk utsikt over Trondheimsfjorden, og den kan vi nyte ennå mer av med en terrasse. Vi snakket med snekker, og han lovte å komme i løpet av seinsommeren/høsten. Nå har han vært her og satt inn verandadør fra kjøkkenet. Det er jo ihvertfall en start. Selve terrassen må vi nok vente med, men i første omgang har vi laget en trapp ned til hagen. Her er døra på plass. Hundene våre synes utsikten er upåklagelig.

Tre nydelige hunder

Lille Baltus vokser og trives. Han har funnet seg godt tilrette sammen med Mira og Belle, og ligger helst mellom dem når han skal sove. Han er en ordentlig hjerteknuser! Her er de tre nydelige hundene våre tatt seg en liten siesta sammen. 

Flott, stor oksekalv

Så er kalvingen for alvor i gang. I kveld fikk Tine en stor og flott oksekalv. Her er han allerede på beina. Den første smaken av råmelk er visst godt.

Velkommen Baltus!

I helga har Marit vært en kjøretur til Gol for å hente hundevalp. Denne gangen ble det en liten hann-valp. Han har fått navnet Baltus. Vi har jo to hunder fra før: Mira på 14 år + og Belle som blir 2 år i november. Mira begynner å bli såpass gammel, og vi vet jo at hun ikke vil leve evig, så da synes vi det er greit med en i reserve. Bella kan jo ikke bli alene.

Vi var spente på hvordan Mira og Bella skulle takle nykomlingen. Så langt ser det ut som om det går helt fint. Og lille, skjønne Baltus smelter hjertene våre totalt. Han er så tillitsfull og fortryllende vakker.

 Vår kjære, gamle, snille og gode Mira holder seg litt på avstand foreløpig.

 Bella og Baltus ser ut til å finne tonen. Ikke godt å si hva de hvisker om.