Geiter på beite

Våren er her for fullt, og på Hjellup har boergeitene allerede gått ute på beite i noen uker. Det er godt å sa hvordan de koser seg når sola skinner. Når årets kje får oppleve grønt gress for første gang, og kan springe fritt, da koser både folk og dyr seg!

Allikevel har ikke alt gått som planlagt, dessverre. Noen dager etter beiteslipp fant vi den eldste av geitene våre, Alma, liggende i kramper. På tross av iherdig innsats av både dyrlege og oss, greide vi ikke å berge henne. Hun døde fra firlingene sine, og vi var veldig spente på hvordan de skulle klare seg. Vi startet opp med å gi dem melk fra flaske igjen(etter å ha avsluttet ved beiteslipp). Heldigvis var de vant til flaske fra før, og tre av dem vil fortsatt gjerne ha melk fra flaske. De første dagene ropte de en del på mora si, men nå går det bedre.

Inne i fjøset gikk Alma og kjeene hennes i en binge sammen med Almas datter Anna, og nå ser det ut som om hun har tatt på seg fostermorsrollen. Firlingene får ligge sammen med henne og kjeene hennes, og når de roper, svarer hun dem. Så langt har det gått bedre enn vi kunne forvente. Vi krysser fingrene for at det fortsetter sånn.

Her er Alma med firlingene sine, da de var helt nyfødte.

Godt å komme ut til grønt gress!

Vårens kattunger født

Så har Graåpus fått sitt første kull med kattunger. De ble født for ca. en uke siden. Vi oppdaget at hun holdt til under forbrettet i geitefjøset, og at magen hadde krympet, og da skjønte vi det. Hun hadde født kattungene under det oppbygde forbrettet! Ikke enkelt å få dem fram derfra. Først måtte vi finne ut hvor de lå. Vi brukte et kamera med forlenger + lommelykt for å lete etter dem i sprekkene på sidene av forbrettet. Vi var i ferd med å gi opp, da vi endelig så noe loddent. Og der lå hun: Gråpus med sine fire søte små. Så var det bare å brekke opp gulvet på forbrettet, og hente dem ut. Alt gikk heldigvis bra, og både kattungene og Gråpus er nå trygt på plass i katteeska si.

Her, under forbrettet, fant vi Gråpus og kattungene hennes til slutt.

 Så var det bare å begynne å brekke opp gulvet...

Og der kom det noe loddent til syne.

 Her ligger kattemor og ungene hennes lunt og godt under forbrettet.

 Og så var det flytting til en mer egnet plass.

 Kattungene på plass i katteeska.

 Og endelig er alle samlet i sitt nye hjem. Mor likte nok ikke innblandingen vår, og synes hun hadde funnet en fin plass til ungene sine, men vi regner med at trivselen kommer seg.

Aktiv påske i geitefjøset

Det har vært en aktiv påske i geitefjøset i år. Det startet med årets første kjeing fredag før påske, og så gikk det slag i slag, med kjeing nesten hver dag i påska. Vi hadde satt på 9 geiter, og nå har åtte av disse født sine søte små. Så langt har det blitt 20 kje: 8 geitekje og 12 bukkekje, og alle er friske og raske . Men det krever jo selvfølgelig også en del ekstra av oss, spesielt siden vi har fått to firlingpar, og da blir det vanskelig for mor å produsere nok melk. Så vi springer en del imellom med flasker. Da er det jo ekstra trivelig å få litt hjelp i fjøset. Barnebarnet var på besøk hos oss i påska, og han stilte villig opp som flaskemater :-)

Firlinger

I går kveld da vi gikk kveldsrunden i geitefjøset, så vi at Alma, den gamleste geita vår var i ferd med å føde. Vi trengte ikke å vente lenge før det første kjeet var født. Det var et veldig lite bukkekje, og jeg sa til mannen min at det kunne tyde på trillinger. Alma har nemmelig fått noen sett trillinger før også. Kort tid etter kom det andre kjeet; et geitekje, og så et tredje geitekje. Alle var veldig små. Vi var litt sammen med geita for å se hvordan de nyfødte klarte seg, og sannelig, der legger hun seg ned igjen og presser ut enda et lite geitekje. Fire stykker tilsammen! 

Dette har vi ikke opplevd før, så vi ble både opprømt og bekymret på samme tid. Hvordan skulle dette gå? Ville vi greie å berge alle fire? Et av kjeene så veldig svakt ut, og lå bare helt slapt uten i det hele tatt å prløve å reise seg. Det var også minst, så vi tenkte at her er det bare råmelk som gjelder. Vi greide ikke å få det til å suge da, så vi ble enige om å gå tilbake om en times tid og prøve igjen. Vi tok med oss litt råmelk fra ku (frosset ned) på flaske som backup-løsning. Vi greide faktisk å få den lille til å suge i seg noen dråper råmelk fra mor denne gangen. I tillegg fikk han noen dråper fra flaska. Så var det bare å legge seg til å sove et par timer, før vi sto opp og prøvde igjen. Denne gangen så det mer lovende ut. Kjeet var mer våken nå, og fikk til å suge litt melk hos mor. Vi passet selvfølgelig på at de andre tre også fikk i seg de livsviktige dråpene råmelk, men disse tre så ut til å klare seg bedre. De gikk (mer eller mindre) på fire bein, og letet aktivt etter mat.

Da vi kom i fjøset igjen tidlig i dag morges (ca 2,5 timer etter forrige foring), var det svake bukkekjeet kommet seg betydelig. Råmelka hadde tydeligvis gjort underverker. Det sugde godt fra mora når det ble holdt fram, og greide faktisk å stå på beina et lite øyeblikk. Vi krysser fingrene og håper på at dette går bra videre. 

Påskekjeing

Årets kjeing har begynt, og som beregnet  ble de første to kjeene født den første dagen av påskeferien. Det var Cecil som var først ute i år; ei gammel og erfaren geit som tar rollen som mor på alvor. Hun fikk et geitekje og et bukkekje, og de har fått navnene Celia og Cedric. Selv om vi har vært med på dette eventyret noen ganger før, er det like fantastisk for hver gang. De skjønne, små miraklene er så herlige at det er nesten vanskelig å rive seg løs fra dem. Så vi tilbringer en del timer i geitefjøset for tida...

Her er Cecil i ferd med å slikke en av sine nyfødte ren.

. 

Stille i huset

I dag reiste den siste valpen vår til sitt nye hjem. Det merkes at det ble litt stille og rart i huset nå, uten valpene. Bella tar det fint foreløpig, men hun skjønte nok veldig godt hva som skulle skje da lille "Baltus" ble hentet. Det har vært en fantastisk opplevelse å ha valper i huset. Bella har vært utrolig flink som mor, og vi har koset oss masse med det søte, små valpene. Vi ønsker valpene lykke til, og håper og tror at de blir tatt godt vare på i sine nye hjem.

En siste, liten lur, før henting.

 Vakre, lille "Baltus" reiste til sitt nye hjem i dag.

 Snille, forstandige Bella-mor skal heldigvis fortsatt være hos oss.

Edward, barnebarnet vårt, synes nok at det var artig å kose med valpene. Her har han både Baltus og Bella på fanget.

Avskjed

Så er tiden kommet da vi skal sende fra oss valpene. I dag reiste den første av dem, og i morgen reiser den neste. Litt trist er det jo, men vi tror og håper at vi har funnet gode hjem til dem. Fine er de ihvertfall. Bare se her:

Her er lille Zirka som reiste fra oss i dag. Vakker og herlig liten frøken!

 Denne lille skjønnheten reiser fra oss i morgen.

Nydelige valper

Valpene til Bella har vokst mye siden fødselen, og om ei uke er de leveringsklare. Det blir nok litt tungt for både hundemamma og husfolk å sende dem fra seg. De er bare helt fantastisk skjønne, og har sjarmert oss helt i senk. Vi får bare håpe at de blir godt tatt vare på i sine nye hjem. Her er noen bilder av dem.

Kamp om oppmerksomheten. Går vel ikke an å bli noe søtere enn dette?

Litt avslapping, før neste oppdagelsesferd.

Er du glad i meg?

Får god plass i mors vannkanne ennå.

Får jeg komme opp til deg?

Valpefødsel

I dag morres fødte vår kjære, nydelige langhåra dvergdachs Bella fire velskapte valper. Det var tydelig at noe var på gang i går kveld. Hun var  urolig, pustet og peste og vandret rundt, og da skjønte vi at fødselen var nær forestående. Marit satt opp sammen med Bella første nattevakt, og fikk avløsning av Ola utpå nattmorgenen. Klokka fem kom den første valpen. Det ble en han. Og så kom det tre tisper på rekke og rad. Vi var litt i spente i forkant på hvordan hun skulle takle fødselen og sin nye rolle som mor, men ingen grunn til bekymring. Bella var rolig under fødselen, og tok seg godt av ungene, som ei god mor skal gjøre. Så da har vi litt valpestell foran oss her på Hjellup en stund framover.

Her er Bella med sine søte, små.

 Hun passer godt på dem.

 Slikke, slikke, slikke...

Sesongens første kalving

I dag ble sesongens første kalv født her på Hjellup, og den ble født ute på beite. Alt gikk bra med både kalv og ku. Nå skal de to få gå sammen en stund, før neste ku kalver, og det skjer ikke før om en måneds tid.

Den nyfødte har mange nysgjerrige tilskuere.

 Tar litt tid å vende seg til sin nye tilværelse.

 Flink mor som vasker og slikker kalven sin rein.

Kalving ute i det fri, var ikke det dummeste...

 Og kalven kom seg fort opp på egne bein.

 Og så var det bare å finn fram til godsakene. Etter en liten prøve og feile-sekvens, klaffet det endelig.

En liten, idyllisk filmsnutt av mor og datter til slutt.